Dom om sovevoldtekt blir opphevet på grunn av mangelfull begrunnelse

En mann var tiltalt for sovevoldtekt. Det sentrale beviset i saken var fornærmedes forklaring. 

I tingretten ble tiltalte frifunnet under dissens. Flertallet – de to meddommerne – mente at det ikke kunne utelukkes at samleiet ble innledet frivillig, mens fornærmede fortsatt var våken. Etter flertallets syn var dette forenlig med fornærmedes egen forklaring, fordi hun husket lite av hendelsen. Fagdommeren mente at det ikke var rimelig tvil om skyldspørsmålet, og stemte for domfellelse.

I lagmannsretten ble tiltalte enstemmig funnet skyldig i sovevoldtekt. Lagmannsretten bygget stort sett på de samme bevisene som tingretten, men vurderte disse på en annen måte enn tingrettens flertall.

Høyesterett er kommet til at lagmannsrettens dom oppheves på grunn av mangler ved begrunnelsen. Høyesterett peker på at lagmannsretten ikke i tilstrekkelig grad har gjort rede for sitt syn på det sentrale punktet som førte til frifinnelse i tingretten, nemlig om fornærmede kan ha vært våken da samleiet ble innledet. Lagmannsretten må nå behandle saken på nytt.

Dommen gir generell veiledning om fremgangsmåten ved bevisvurderingen, og om hva det kan legges vekt på ved en troverdighetsvurdering.

Les avgjørelsen fra Høyesterett (PDF)

Rettsområde: Strafferett. Straffeloven § 291. Sovevoldtekt. Bevis- og troverdighetsvurderinger.

Nøkkelavsnitt: 24–29, 33–39, 50–54, 61

Dommere: Webster, Bull, Falch, Thyness, Sivertsen