Adgang til å dømme etter en annen straffebestemmelse enn tiltalen gjaldt

En kvinne var tiltalt for brudd på straffeloven § 286 om vold mot særskilt utsatte yrkesgrupper. Hun hadde slått en drosjesjåfør, men ble likevel frifunnet i tingretten fordi et annet vilkår for straff ikke var oppfylt. Tingretten mente at det ikke var adgang til i stedet å dømme henne for overtredelse av straffeloven § 271 om kroppskrenkelse. Lagmannsretten var uenig i dette og opphevet tingrettens dom.

Spørsmålet for Høyesterett var om lagmannsretten hadde rett i at kvinnen kunne dømmes etter straffeloven § 271 selv om tiltalen gjaldt § 286. Det er bare adgang til å dømme for «samme straffbare forhold» som tiltalen gjelder. Hvis straffebestemmelsene har vesentlig forskjellig rettslig karakter, er det ikke tale om samme forhold.

I dommen sier Høyesterett seg enig med lagmannsretten i at det ikke var noe til hinder for å dømme kvinnen for overtredelse av straffeloven § 271. Høyesterett legger vekt på at de to bestemmelsene ikke verner vesensforskjellige interesser, at de grunnleggende trekkene ikke er ulike, at forskjeller i strafferamme og straffenivå ikke kan få særlig betydning, og at kvinnen dømmes etter en mildere straffebestemmelse enn tiltalen gjaldt. Kvinnens anke forkastes.

Dommen gir veiledning om hva som er samme straffbare forhold. jf. straffeprosessloven § 38.

Les avgjørelsen fra Høyesterett (PDF)

Rettsområde: Straffeprosess. Straffeprosessloven § 38, straffeloven §§ 286 og 271.

Nøkkelavsnitt: 18, 24, 30, 32, 34–36 

Dommere: Øie, Webster, Falkanger, Bergsjø, Lund