Utilregnelighet på grunn av psykisk utviklingshemming

En psykisk utviklingshemmet mann hadde drept naboen med sverd. Spørsmålet var om han skulle frifinnes for straff fordi han var utilregnelig på grunn av «høygradig psykisk utviklingshemming», og av den grunn manglet skyldevne.

Tingretten hadde kommet til at mannen var høygradig psykisk utviklingshemmet og dømte ham til tvungen omsorg uten tidsbegrensning. Lagmannsrettens flertall kom til motsatt resultat, at mannen var tilregnelig, og dømte ham til forvaring. Den la til grunn at det gjelder en tilnærmet absolutt grense ved IQ 60, som innebærer at gjerningspersonen ikke kan anses som høygradig psykisk utviklingshemmet når han har IQ omkring 65.

Høyesterett slår fast at spørsmålet om det foreligger «høygradig psykisk utviklingshemming» skal avgjøres på grunnlag av en totalvurdering, hvor ikke bare IQ, men også lovbryterens kognitive, sosiale og praktiske ferdigheter inngår. Grensen ved IQ 60 er veiledende og ikke tilnærmet absolutt. En person med IQ rundt 65 kan anses som høygradig psykisk utviklingshemmet dersom det foreligger alvorlige svikt i kognitive, sosiale og praktiske evner. Det er ikke avgjørende om svikten skyldes de årsaksfaktorene som har ført til den psykiske utviklingshemmingen, eller om svikten helt eller delvis er knyttet til autisme.

Lagmannsrettens dom oppheves på grunn av feil lovtolkning. Lagmannsretten må på nytt ta stilling til om mannen er høygradig psykisk utviklingshemmet, basert på retningslinjene fra Høyesterett. Hvis lagmannsretten kommer til at dette grunnvilkåret er oppfylt, må den også ta stilling til om mannen mangler skyldevne fordi tilstanden gjorde ham utilregnelig på handlingstidspunktet.

Dommen avklarer hva som skal til for at det foreligger en «høygradig psykisk utviklingshemming» som kan medføre utilregnelighet.

Les avgjørelsen fra Høyesterett (PDF)

Rettsområde: Straffeloven § 20 andre ledd bokstav c.

Nøkkelavsnitt: 45-46

Dommere: Øie, Bull, Falch, Sæther, Stenvik