Tidsbegrenset tap av retten til å bruke TikTok og Facebook er ikke i strid med ytringsfriheten

En mann hadde publisert flere hundre videoer på TikTok og Facebook, der han omtalte flere politiadvokater, dommere og rettsoppnevnte sakkyndige, samt sin datter og tidligere ektefelle, i sterkt nedsettende ordelag. Tiltalen gjaldt 37 ulike videoer rettet mot aktører i rettsvesenet og flere videoer rettet mot datteren og den tidligere ektefellen.

I lagmannsretten ble tiltalte dømt til fengsel i ett år for blant annet motarbeiding av rettsvesenet og hensynsløs atferd. I tillegg ble han ilagt rettighetstap i form av tap av retten til å inneha og benytte brukerkontoer på TikTok og Facebook for en periode på tre år. Saken for Høyesterett gjaldt straffutmålingen, inkludert rettighetstapet. 

Høyesterett kommer til at rettighetstapet skal begrenses til en periode på ett år og seks måneder. Dette er forenelig både med Grunnloven § 100 og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 10. Fengselsstraffen er satt til fengsel i ni måneder.

Høyesterett viser til at forbudet mot forhåndskontroll i Grunnloven § 100 fjerde ledd er medienøytralt. Det gjelder både for kontroll av enkeltstående ytringer og andre former for forhåndskontroll, for eksempel kontroll av mediekanaler. Terskelen for å ilegge forbud er høy. Ved inngrep av den typen denne saken gjelder, må det skje en interesseavveining, der forbudet kan være tillatelig når formålet er å avverge en ellers irreversibel skade som ikke kan kompenseres ved etterfølgende straffansvar. Høyesterett finner etter dette at varigheten av rettighetstapet passende kan settes til ett år og seks måneder.

Dommen gir veiledning for anvendelsesområdet for Grunnloven § 100 fjerde ledd om forhåndskontroll og adgangen til å ilegge forbud mot bruk av medieplattformer for å hindre ulovlige ytringer.

Les avgjørelen fra Høyesterett (PDF)

Rettsområde: Strafferett

Nøkkelavsnitt: 49–51, 71–72

Dommere: Matheson, Høgetveit Berg, Hellerslia, Sivertsen, Lund