Straffansvar for lagring av seksuelt materiale var ikke foreldet

Tiltalte var i lagmannsretten dømt til betinget fengsel i fem måneder for lagring av materiale som seksualiserer barn og besittelse av mindre mengder marihuana. 

Det var gått nesten seks år fra tiltalte ble siktet til det ble tatt ut tiltale i saken. I løpet av dette tidsrommet var det en periode på over tre og et halvt år da politiet ikke visste hvor tiltale oppholdt seg og gjorde lite for å finne ut av dette.

De ordinære foreldelsesfristene var avbrutt, slik at forholdene etter straffelovens hovedregler ikke var foreldet. Det følger imidlertid av lovens § 88 annet ledd annen setning at fristavbrytelser taper sin virkning når straffeforfølgningen blir stanset på ubestemt tid. 

Høyesterett kommer – under en viss tvil – til at straffansvaret for lagringen av materiale som seksualiserer barn ikke er foreldet, mens besittelsen av mindre mengder marihuana er foreldet. 

Spørsmålet om straffeforfølgningen er stanset på ubestemt tid, beror på en helhetsvurdering, og det skal ganske mye til for at en sak skal anses stanset på dette grunnlaget. I tillegg til hvor langvarig påtalemyndighetens passivitet har vært, er det blant annet av betydning hvor god grunn siktede har hatt til å anta at forfølgningen er innstilt. Jo mer alvorlig forholdet er, desto mer skal til for at straffeforfølgningen skal anses stanset på ubestemt tid. 

Dommen har betydning for forståelsen av når avbrytelse av den strafferettslige foreldelsesfristen mister sin virkning som følge av at forfølgningen er stanset på ubestemt tid.

Les avgjørelsen fra Høyesterett (PDF)

Rettsområde: Strafferett. Foreldelse. Straffeloven § 88 andre ledd andre setning.

Nøkkelavsnitt: 23–26

Dommere: Falkanger, Bergh, Thyness, Hellerslia, Poulsen