Vedtak om egenandel ved sykehjemsopphold er ugyldig

Etter forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester § 3 fjerde ledd skal egenandelen for langtidsopphold ved sykehjem beregnes på grunnlag av nærmere angitte inntekter «etter fradrag av skatt». 

En beboer på et sykehjem fikk overført et skattefradrag fra ektefellen. Det reduserte beboerens skatt og førte til at egenandelen ble høyere enn den ellers ville ha vært.

Spørsmålene for Høyesterett gjaldt forståelsen av uttrykket «fradrag av skatt» i 
§ 3 fjerde ledd, nærmere bestemt omfanget av det fradraget som skal gjøres for skatt når egenandelen skal beregnes. 

Høyesterett kom for det første til at det bare er skatt på de inntektstypene som inngår i forskriftens inntektsbegrep, som skal trekkes fra. Det skal derfor ikke gjøres fradrag for inntektsskatt som ikke har sammenheng med de relevante inntektskildene. Dette er til ugunst for beboeren, fordi egenandelen da blir høyere enn om all ilagt skatt skal trekkes fra.

Videre kom Høyesterett til at det skal ses bort fra enhver skattevirkning – også skattereduksjoner – som ikke har sammenheng med de inntektspostene som inngår i forskriftens inntektsbegrep. Dette er til gunst for beboeren, fordi fradraget for skatt da blir høyere enn den ilagte skatten isolert sett skulle tilsi, og egenandelen dermed lavere.

Det aktuelle skattefradraget som ble overført fra ektefellen, hadde ikke sammenheng med beboerens forskriftsrelevante inntekter. Det skulle derfor ses bort fra dette skattefradraget ved fastsettelsen av egenandel. Statsforvalterens vedtak bygget på at skattefradraget skulle tas i betraktning, og er derfor ugyldig.

Les avgjørelsen fra Høyesterett (PDF)

Rettsområde: Helserett, sykehjemsopphold, egenandel, skatt, forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester § 3

Nøkkelavsnitt: 55–59 

Dommere: Falch, Sæther, Sivertsen, Poulsen, Steen