Vedtak om nekte Jehovas vitner statstilskudd og registrering er ugyldige

Saken gjelder gyldigheten av fem vedtak om avslag på statstilskudd og ett vedtak om avregistrering av Jehovas vitner som trossamfunn, samt nektelse av ny registrering. Staten mente at trossamfunnets praksis med sosial utstøtelse krenker barns rettigheter og medlemmenes rett til fri utmelding, jf. trossamfunnsloven § 6 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 9.

Høyesterett redegjorde for Jehovas vitners organisering og lære, herunder praksisen med eksklusjon og sosial utstøtelse av tidligere medlemmer, og for de rettslige rammene etter trossamfunnsloven og religionsfriheten etter EMK. Retten understreket at terskelen for å nekte statstilskudd og registrering er høy, og at bestemmelsene i § 6 må tolkes i lys av blant annet trossamfunnenes autonomi etter EMK artikkel 9, jf. artikkel 11.

Når det gjaldt barns rettigheter, kom Høyesterett enstemmig til at staten ikke hadde ført tilstrekkelige bevis for at Jehovas vitner i praksis utsetter mindreårige medlemmer for psykisk vold eller negativ sosial kontroll av en slik alvorlighetsgrad at barns lovbeskyttede rettigheter krenkes. Retten la vekt på de interne retningslinjene for håndtering av mindreårige, at familiebåndene ikke brytes, og at det ikke var dokumentert noe faktisk omfang av eksklusjoner av barn.

Videre vurderte Høyesterett om praksisen med sosial utstøtelse av tidligere medlemmer krenker medlemmenes rett til fri utmelding. Retten mente at Jehovas vitner oppfyller kravet til fri og vilkårsløs utmelding etter trossamfunnsloven § 2. Flertallet på tre dommere fant at utstøtelsespraksisen ikke utgjør et utilbørlig press mot medlemmene i strid med EMK artikkel 9. Det ble blant annet lagt vekt på at praksisen er forankret i trossamfunnets lære, er kjent for medlemmene når de melder seg inn og ikke innebærer direkte press, tvang eller trusler. Utstøtelsespraksisen gjelder ikke for familiemedlemmer i samme husstand. Familiebånd brytes ikke for familiemedlemmer utenfor husstanden. Flertallet fant etter dette at vilkårene for å nekte statstilskudd og registrering etter trossamfunnsloven § 6 ikke var oppfylt. Vedtakene om avslag på tilskudd og avregistrering kunne derfor ikke opprettholdes.

To dommere tok dissens når det gjaldt spørsmålet om Jehovas vitner utsetter sine medlemmer for et utilbørlig press mot å melde seg ut, og dermed krenker medlemmenes rett til fri utmelding. Mindretallet la særlig vekt på at utstøting kan føre til tapt kontakt med familiemedlemmer, særlig for mindreårige. Det ble også lagt vekt på at utstøtingen er utslag av et regelbasert pålegg, og er ment å være en følbar konsekvens for den som trer ut. Mindretallet mente derfor at vilkårene for å nekte statstilskudd og registrering etter trossamfunnsloven § 6 var oppfylt. Mindretallet kom videre til at vedtaket om å nekte registrering var et inngrep i religionsfriheten etter EMK artikkel 9 nr. 1, men at inngrepet var berettiget. Mindretallet mente vedtakene ikke var i strid med diskrimineringsvernet etter EMK artikkel 14 og vernet om eiendomsretten etter EMK tilleggsprotokoll 1 artikkel 1.

Dommen avklarer terskelen for å nekte statstilskudd og registrering av trossamfunn, og hvordan reglene skal vurderes opp mot religionsfriheten etter EMK.

Les avgjørelsen fra Høyesterett (PDF)

Rettsområde: Trossamfunnsloven. Religionsfrihet. EMK. Barnekonvensjonen.

Nøkkelavsnitt: 59–60, 62–63, 67–71, 85, 90, 102–104, 108, 113–117, 120, 123, 128, 130, 134–135, 137–138, 142—143, 169–173, 198–199, 202, 211–212, 220–221 

Dommere: Falkanger, Arntzen, Hellerslia, Poulsen, Steen