Erstatningsansvar ved misbruk av BankID

En mann ble holdt erstatningsansvarlig for tap som følge av at ekssamboeren misbrukte  hans BankID ved opptak av forbrukslån, og ansvaret ble ikke lempet eller begrenset. 

Høyesterett kommer til at det ikke er nødvendig å ta stilling til om han er bundet av låneavtalen på avtalerettslig grunnlag, fordi han uansett er erstatningsansvarlig. Misbruket av BankID skyldtes at mannen bevisst hadde overlatt BankID-brikken, passordet og personnummeret til ekssamboeren. Han unnlot også over lengre tid å kontrollere egen økonomi,  til tross for at han var kjent med at ekssamboeren hadde hatt problemer med egen økonomi og pengespill. 

Høyesterett legger til grunn at BankID er en strengt personlig sikkerhetsløsning, og at det gjelder en streng aktsomhetsnorm for innehaveren. Etter en samlet vurdering av partenes handlemåte og risikobidrag kommer Høyesterett til at mannen i det minste grovt hadde brutt sin aktsomhetsplikt. Kredittyteren hadde på sin side iverksatt relevante kontrolltiltak i tråd med gjeldende praksis og kunne ikke bebreides.

Det foreligger tilstrekkelig adekvat årsakssammenheng mellom mannens handlinger og tapet. Finansavtaleloven 2020 § 3‑20 om beløpsmessig begrensning av ansvar ved misbruk av eID kommer ikke til anvendelse, fordi låneavtalen ble inngått før lovens ikrafttredelse. Det er ikke grunnlag for avkortning etter skadeerstatningsloven § 5‑1, ettersom kredittyteren ikke hadde medvirket til skaden. Videre forelå det ikke særlige omstendigheter som tilsier lemping etter § 5‑2, til tross for at ansvaret var økonomisk tyngende. Preventive hensyn og hensynet til tilliten til eID-løsninger talte også mot lemping.

Avgjørelsen utdyper de rettslige utgangspunktene som gjelder for erstatningskrav som følge av misbruk av BankID.

Les avgjørelsen fra Høyesterett (PDF)

Rettsområde: Erstatningsrett

Nøkkelavsnitt: 46, 69, 82, 83, 97

Dommere: Øie, Bergsjø, Thyness, Stenvik, Steen