Tillatelser til gruvedrift i Engebøfjellet er ugyldige

Saken gjaldt gyldigheten av tillatelser til gruvedrift i Engebøfjellet. Som ledd i gruvedriften blir finkornet gruveavfall deponert i ytre Førdefjord. Deponeringen skjer ved at massene føres ned til fjordbunnen gjennom en rørledning og legger seg der som et leirelag. Denne deponeringen vil føre til at bunnfaunaen i deponiområdet går tapt i driftsperioden på inntil 50 år og i en lengre periode etterpå. 

Gruveselskapet fikk i 2016 tillatelse til slik deponering etter forurensningsloven. Driftskonsesjon etter mineralloven ble gitt i 2022. Gruvedriften startet opp i 2024. Formålet med gruvedriften var blant annet å utvinne mineralet rutil, som brukes i produksjon av titanmetall. Dette er blant annet etterspurt i forsvars-, luftfarts- og romfartssektoren.

Natur og Ungdom og Norges Naturvernforbund reiste søksmål for Oslo tingrett med krav om at tillatelsene etter forurensningsloven og mineralloven ble kjent ugyldige. Formålet var å stanse deponeringen av gruveavfall i Førdefjorden. Oslo tingrett kom i dom fra januar 2024 til at vedtakene var gyldige. De miljømessige konsekvensene var etter tingrettens syn forsvarlig utredet og avveid mot de samfunnsmessige fordelene.

Miljøorganisasjonene anket til Borgarting lagmannsrett, som innhentet en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen om tolkningen av EUs vanndirektiv. Lagmannsretten kom til at tillatelsen til sjødeponering var i strid med vannforskriften og vanndirektivet. Vedtakene var derfor ugyldige. 

Høyesterett slår i sin dom fast at vedtakene er ugyldige. Etter vannforskriften og vanndirektivet må tiltak som forringer kvaliteten av en vannforekomst, være begrunnet i tvingende allmenne hensyn. Vilkåret setter grenser for adgangen til å gi tillatelser etter forurensningsloven og mineralloven til virksomhet som påvirker vannkvaliteten. Utslippstillatelsen fra 2016 viser til forventede inntekter for staten, kommunen og private aktører samt positive virkninger for sysselsetting og bosetting lokalt og regionalt. 

Etter Høyesteretts mening oppfyller ikke disse hensynene vilkåret om tvingende allmenne hensyn, slik uttrykket er tolket av EFTA-domstolen. Staten har også vist til at gruvedriften ivaretar forsyningssikkerhet for strategiske mineraler, men de aktuelle vedtakene er etter Høyesteretts syn ikke begrunnet i slike hensyn. 

Forvaltningen må nå gjøre en ny vurdering av saken.

Dommen gir veiledning om hvilke krav vannforskriften og vanndirektivet stiller for å kunne gi tillatelser til en virksomhet som kan forringe kvaliteten av en vannforekomst.

Les avgjørelsen fra Høyesterett (PDF)

Rettsområder: Miljørett, naturressursrett, EØS-rett

Nøkkelavsnitt: 63, 96, 99–101, 113, 115–116, 124, 134–135, 149, 153  

Dommere: Webster, Arntzen, Falch, Sæther, Sivertsen