Kommune kan anlegge erstatningssak mot staten ved tvist om bistandsplikt etter barnevernsloven

En kommune har reist sak mot staten med krav om erstatning for påstått tap fordi staten ikke har oppfylt sin bistandsplikt etter barnevernsloven. Bistandsplikten innebærer blant annet at staten, når kommunen ber om det, skal finne nødvendig institusjonsplass for et barn dersom kommunen har besluttet institusjonsplassering som  frivillig hjelpetiltak. 

Staten har krevd søksmålet avvist fordi vilkårene i tvisteloven § 1-3 ikke er oppfylt. Avvisningspåstanden førte ikke frem i lagmannsretten. 

Høyesterett har kommet til at lagmannsretten bygget på en korrekt forståelse av tvisteloven § 1-3. Kommuner har tradisjonelt vært avskåret fra å reise søksmål mot staten om gyldigheten av statlige vedtak der kommunen har hatt med saken å gjøre i egenskap av offentlig myndighet. I slike tilfeller har kravet til tilknytning i § 1-3 andre ledd ikke vært ansett oppfylt. Denne begrensningen i søksmålsadgangen gjelder imidlertid ikke der kommunen krever erstatning fra staten for brudd på bistandsplikten etter barnevernsloven. Kommunens søksmål skal derfor fremmes.

Avgjørelsen gir veiledning om tilknytningskravet i tvisteloven § 1-3 i saker mellom kommuner og staten. 

Les avgjørelsen fra Høyesterett (PDF)

Rettsområde: Sivilprosess. Tvisteloven § 1-3. 

Nøkkelavsnitt: 60

Dommere: Webster, Thyness, Steinsvik, Stenvik, Lund