Arbeidsgiver har ikke misbrukt styringsretten

En kommunedirektør måtte fratre stillingen sin i tråd med en etterlønnsavtale etter arbeidsmiljøloven § 15-16 annet ledd. Hun mente at kommunen hadde behandlet saken feil og at avgjørelsen bygget på et uriktig faktum. Hun krevde derfor erstatning. 

Høyesterett har tatt stilling til hvilke regler som gjelder når en arbeidsgiver beslutter at øverste leder må fratre i henhold til en etterlønnsavtale.

Høyesterett fastslår at en avtalt fratreden mot etterlønn ikke er det samme som en «oppsigelse» i arbeidsrettslig forstand. Beslutningen om fratreden omfattes derfor ikke av forvaltningslovens saksbehandlingsregler for enkeltvedtak, jf. § 2 annet ledd.

Domstolene kan imidlertid prøve om beslutningen om fratreden mot etterlønn er et utslag av misbruk av arbeidsgivers styringsrett, herunder om den fremstår som vilkårlig eller basert på utenforliggende hensyn. Dersom beslutningen om fratreden er konkret begrunnet, kan domstolene prøve om beslutningen bygger på et vesentlig uriktig faktum. 

Høyesterett finner at kommunen ikke har misbrukt styringsretten, og at beslutningen ikke bygger på vesentlig uriktige faktiske forutsetninger. De ulovfestede forvaltningsrettslige prinsippene oppstiller i denne saken ikke til strengere krav enn saklighetsnormen og behandles derfor ikke nærmere.

Dommen klargjør rettstilstanden for arbeidsgivers adgang til å avslutte et arbeidsforhold gjennom avtale om fratreden med etterlønn.

Les avgjørelsen fra Høyesterett (PDF)

Rettsområde: Arbeidsrett. Arbeidsmiljøloven § 15-16 annet ledd. Forvaltningsloven § 2 annet ledd.

Nøkkelavsnitt: 60, 70, 73, 74, 80

Dommere: Arntzen, Sivertsen, Lund, Poulsen, Steen