Betydningen av samboerens inntekt ved utleggstrekk i en skyldners lønn

Et samboerpar hadde delt felles utgifter til bolig og underhold likt. Ved beslutning om  utleggstrekk i den ene samboerens trygdeytelse, la Innkrevingsmyndigheten til grunn at samboeren, som tjente mer enn skyldneren, kunne dekke en større andel av utgiftene til nødvendig livsopphold, og at utleggstrekket dermed kunne fastsettes med et høyere månedlig beløp. 

Spørsmålet i saken var om samboerens inntekt kunne tas i betraktning på denne måten ved fastsettelsen av størrelsen på utleggstrekket etter dekningsloven § 2-7.  

Høyesteretts flertall har kommet til at samboerens inntekter er et relevant moment i den konkrete helhetsvurderingen av utleggstrekkets størrelse. Vurderingen må imidlertid gjøres konkret og ut fra den faktiske kostnadsfordelingen før utleggstrekk besluttes. Dekningsloven åpner ikke for en generell fordeling av utgifter basert på forholdet mellom samboeres inntekter. Loven åpner heller ikke for generelt å gripe inn i samboeres avtalte eller faktiske kostnadsfordeling. Samboere har, i motsetning til ektefeller, ingen gjensidig rettslig forankret underholdsplikt.  

Tingrett og lagmannsrett hadde bygget på korrekt tolkning av dekningsloven § 2-7 og anken ble derfor forkastet.

Mindretallet mente at lagmannsretten kjennelse var basert på feil lovtolkning og skulle oppheves. Loven gir anvisning på en konkret rimelighetsvurdering. Samboernes avtale er ikke nødvendigvis avgjørende for hva som er rimelig. 

Kjennelsen avklarer hva som kan trekkes inn på inntektssiden ved vurderingen etter dekningsloven § 2-7 i samboerforhold.  

Les avgjørelsen fra Høyesterett (PDF)

Rettsområde: Tvangsfullbyrdelse. Utleggstrekk. 

Nøkkelavsnitt: 58.

Dommere: Webster, Steinsvik, Steen, Horn, Heggberget