Godkjenning av planer for utbygging og drift av petroleumsforekomster kjent ugyldig på grunn av saksbehandlingsfeil

Høyesteretts dom og kjennelse 13. november 2026, HR-2026-2428-S, (sak nr. 26-005381SIV-HRET) og (sak nr. 26-007995SIV-HRET), sivil sak, anke Borgarting lagmannsretts dom og kjennelse 14. november 2025.

I. Staten v/Energidepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Fredrik Sejersted) (rettslig medhjelper: advokat Gøran Østerman Thengs) mot Föreningen Greenpeace Norden, Natur og Ungdom (advokat Jenny Arge Sandvig), Redd Barna (partshjelper) (advokat Emanuel Feinberg)
II. Staten v/Energidepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Fredrik Sejersted) (rettslig medhjelper: advokat Gøran Østerman Thengs) mot Föreningen Greenpeace Norden, Natur og Ungdom (advokat Jenny Arge Sandvig)

Saken gjelder gyldigheten av vedtak om å godkjenne planer for utbygging og drift (PUD) for petroleumsfeltene Breidablikk og Tyrving og området Yggdrasil, som består av tre felt. Alle ligger i Nordsjøen. Saken reiser spørsmål om hvilke krav som gjelder til konsekvensutredning av klimaeffekten av forbrenningsutslipp fra produsert olje og gass. 

Med forbrenningsutslipp menes klimagassutslipp som oppstår når oljen og gassen som utvinnes fra petroleumsfeltene, forbrennes etter at den er solgt. Klimagassutslipp fra selve utbyggingen av og produksjonen på feltene omtales som produksjonsutslipp.

Før vedtakene om å godkjenne PUD for de aktuelle feltene ble det utarbeidet konsekvensutredninger. Utslipp til luft ble utredet, men konsekvensutredningene omfattet bare produksjonsutslipp, ikke forbrenningsutslipp. Miljøorganisasjonene Föreningen Greenpeace Norden og Natur og Ungdom reiste søksmål med krav om at vedtakene skulle kjennes ugyldige på grunn av saksbehandlingsfeil. De anførte at konsekvensutredningene også skulle ha omfattet forbrenningsutslipp. 

Høyesterett i storkammer har enstemmig kommet til at det følger av EUs prosjektdirektiv, som er gjennomført i norsk rett, at forbrenningsutslippene som petroleumsutvinningen vil medføre, må konsekvensutredes før PUD kan godkjennes. Dette er i tråd med EFTA-domstolens rådgivende uttalelse i saken. Utredningen må også beskrive og vurdere den antatte klimavirkningen av utslippene, målt som effekt på global oppvarming.

Høyesterett har dessuten tatt stilling til hvor omfattende konsekvensutredningen av forbrenningsutslippene må være. Dette spørsmålet ble ikke forelagt EFTA-domstolen og er heller ikke omtalt i den rådgivende uttalelsen.

På dette punktet har Høyesterett for det første, under dissens 6 mot 5, kommet til at prosjektdirektivet krever at konsekvensutredningen omfatter både forbrenningsutslippene fra det aktuelle prosjektet og de samlede utslippene fra andre eksisterende og godkjente prosjekter på norsk sokkel. Forbrenningsutslippene fra det aktuelle prosjektet må altså ses i sammenheng med at norske myndigheter allerede har gitt tillatelse til en rekke andre petroleumsutvinningsprosjekter som fører til utslipp.

Videre kom Høyesterett enstemmig til at det ikke er et krav om at konsekvensutredningen omfatter de konkrete følgene av den temperaturøkningen som kan forventes av forbrenningsutslippene.

Det var også enstemmighet om at myndighetene må vurdere om den planlagte 
virksomheten er forenlig med nasjonale og internasjonale forpliktelser til å treffe effektive tiltak for å forhindre skadelige virkninger av klimaendringer. Dette innebærer imidlertid ikke et krav om at de aktuelle utslippene må vurderes opp mot gjenværende karbonbudsjetter, slik miljøorganisasjonene gjorde gjeldende.

Det samme flertallet på seks dommere kom til at konsekvensutredningene og myndighetenes vurderinger var mangelfulle. De senere beslutningene om ikke å omgjøre godkjenningene omfattet riktignok utredninger av forbrenningsutslipp. Men de samlede utslippene fra eksisterende og godkjente utvinninger på norsk sokkel var ikke tatt i betraktning. Godkjenningene ble derfor kjent ugyldige på grunn av saksbehandlingsfeil. 

Mindretallet, som altså mente at det ikke er noe krav om å se utslippene fra de aktuelle prosjektene i sammenheng med utslippene fra andre prosjekter på norsk sokkel som norske myndigheter har godkjent, kom derimot til at de senere beslutningene hadde reparert manglene ved de opprinnelige godkjenningene.

Rettighetshaverne, det vil si oljeselskapene, var ikke parter i saken for Høyesterett. At godkjenningene er kjent ugyldige på grunn av saksbehandlingsfeil i en sak mellom miljøorganisasjonene og staten, betyr derfor ikke at tillatelsene uten videre faller bort overfor rettighetshaverne. Departementet må imidlertid vurdere saken på nytt, på grunnlag av korrekt saksbehandling.

Dommen avklarer kravene til konsekvensutredning av klimagassutslipp ved godkjenning av planer for utbygging og drift av petroleumsforekomster.

Les avgjørelsen fra Høyesterett (PDF)

Rettsområde: Forvaltningsrett, miljørett, petroleumsrett, EØS-rett, sivilprosess

Nøkkelavsnitt: 92, 151, 178, 191, 213, 222, 225–228, 238–239, 243

Dommere: Øie, Webster, Falkanger, Falch, Østensen Berglund, Høgetveit Berg, Steinsvik, Sivertsen, Poulsen, Vang, Horn

I storkammersaken om gyldigheten av vedtak om å godkjenne planer for utbygging og drift for petroleumsfelt i Nordsjøen har Høyesterett utarbeidet en video som gir en muntlig og forenklet presentasjon av avgjørelsen.

I videoen redegjør høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie for problemstillingene i saken og presenterer hovedpunktene i Høyesteretts begrunnelse.

Se videopresentasjonen