Vilkårene for dispensasjon til ny adkomstbrygge i Oslofjorden var ikke oppfylt

Eierne av en strandeiendom i Bærum søkte om dispensasjon fra byggeforbudet i strandsonen for å bygge en adkomstbrygge. Kommunen innvilget søknaden, men statsforvalteren kom etter klage til at vilkårene for å gi dispensasjon ikke var oppfylt. 

Høyesterett har kommet til at statsforvalterens avslag på dispensasjon er gyldig. 

Plan- og bygningsloven § 19-2 andre ledd inneholder to vilkår for å gi dispensasjon fra bindende areal- og reguleringsplaner. For det første kan dispensasjon ikke gis dersom hensynene bak bindende planbestemmelser, eller nasjonale og regionale interesser, blir vesentlig tilsidesatt. For det andre må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. 

Høyesterett uttaler at vilkårene for dispensasjon skal tolkes strengt når hensynene bak strandsoneforvaltningen gjør seg gjeldende, og særlig for byggetiltak i områder med stort utbyggingspress. Selv om bryggen var liten, ville den innebære en ytterligere nedbygging av strandsonen. Tiltaket ville også påvirket viktige marine naturverdier i området. Vilkårene for dispensasjon var derfor ikke oppfylt. 

Dommen klargjør vilkårene for dispensasjon til utbygging i strandsonen i pressområder.

Les avgjørelsen fra Høyesterett (PDF)

Rettsområde: Plan- og bygningsrett. Dispensasjon. 

Nøkkelavsnitt: 40, 61-62 og 81

Dommere: Falkanger, Arntzen, Steinsvik, Hellerslia, Poulsen