Tolkning av entreprisekontrakt

Saken gjelder regressansvar i en entreprisekontrakt mellom en totalentreprenør og en totalunderentreprenør om boring av 34 energibrønner. Spørsmålet var om ansvarsbegrensningsklausuler i totalunderentreprenørens alminnelige vilkår for brønnboring inngikk i kontrakten gjennom en henvisning i selskapets tilbud, som var et av kontraktsdokumentene. De alminnelige vilkårene gjaldt i utgangspunktet ikke for kontrakter av denne størrelsesorden.

Høyesterett kom til at henvisningen i tilbudet bare omfattet den delen av de alminnelige vilkårene som gjaldt praktiske forhold ved selve kontraktsgjenstanden. Det ble blant annet lagt vekt at henvisningen var plassert under tilbudets omtale av slike praktiske forhold. Høyesterett viser også til at ansvarsbegrensningene i de alminnelige vilkårene inneholdt betydelige avvik fra punkt 49.3 i NS 8417, som ellers gjaldt for kontraktsforholdet. Forutgående kontraktspraksis fulgte samme henvisningsteknikk, og ansvarsklausulene i de alminnelige vilkårene hadde ikke tidligere vært påberopt. 

Totalentrepreørens regresskrav mot totalunderentreprenøren førte frem, og anken ble forkastet. 

Dommen gir et eksempel på konkret tolkning av en entreprisekontrakt. 

Les avgjørelsen fra Høyesterett (PDF)

Rettsområde: Avtalerett 

Nøkkelavsnitt: 22–24

Dommere: Falkanger, Arntzen, Sæther, Sivertsen, Vang