Skjønnsfastsettelse av skatt ved tynn kapitalisering

Oljeskattekontoret fastsatte skatten ved skjønn etter skatteloven § 13-1 om interessefellesskap for et norsk datterselskap av et utenlandsk morselskap. Bakgrunnen var at datterselskapet hadde lånt mer fra sitt polske morselskap enn det ville fått fra uavhengige långivere, såkalt tynn kapitalisering. Den overskytende delen av lånene ble derfor omklassifisert til egenkapital, og det ble ikke gitt fradrag for rentekostnader på denne delen. Det norske selskapet brakte skjønnsfastsettelsen inn for retten for overprøving av metoden for skjønnsfastsettelse ved tynn kapitalisering. 

Lagmannsretten fastsatte i sin dom flere direktiver for hvordan Oljeskattekontoret skulle foreta skjønnsfastsettelsen. Disse innebar at den skjønnsmessig fastsatte inntektsøkningen – og dermed skatteøkningen til Norge – ble lavere enn etter Oljeskattekontorets vedtak. Staten ved Oljeskattekontoret anket over ett av disse direktivene. Dette direktivet fastsatte at det for den delen av lånene som ikke ble omklassifisert, skulle legges til grunn en markedsmessig rente for tilsvarende lån. Siden  renten på internlånene var lavere enn markedsrenten for tilsvarende lån, ville dette gi  en justering til skattyters gunst. Spørsmålet for Høyesterett var om skjønnsfastsettelsen etter skatteloven § 13-1 tredje ledd bare skal ta hensyn til inntektsreduserende effekter av interessefellesskapet, eller om også inntektsøkende effekter skal tas med – altså om det skal foretas en nettovurdering. 

Høyesterett kom til at skjønnsfastsettelse etter § 13-1 tredje ledd må baseres på en nettovurdering av den enkelte transaksjon. Det skal tas hensyn til både skattereduserende og skatteøkende effekter av interessefellesskapet. Det kan dermed gjøres justeringer av enkelte vilkår til skattyters gunst, så lenge nettoeffekten er en økning i skattepliktig formue eller inntekt. Synspunktet bygger først og fremst på ordlyden i § 13-1 tredje ledd, men har også støtte i andre rettskilder. Høyesterett kom videre til at det ikke er en forutsetning for justering av lånerenten at avtalevilkåret ligger utenfor et armlengdeintervall.

Dommen har betydning for fastsettelse av skatt ved skjønn etter skatteloven § 13-1 ved tynn kapitalisering. 

Les avgjørelsen fra Høyesterett (PDF)

Rettsområde: Skatterett, skatteloven § 13-1.

Nøkkelavsnitt: 68–69

Dommere: Bull, Thyness, Hellerslia, Stenvik, Steen