Søknad om embete som statsadvokat førte ikke til inhabilitet

En konstituert lagdommer søkte på en stilling som statsadvokat mens lagmannsretten behandlet en straffesak. Tiltalen i saken var reist ved det samme statsadvokatembetet som stillingen var utlyst ved. Spørsmålet for Høyesterett var om dette gjorde dommeren inhabil til å dømme i straffesaken.

Høyesterett uttaler at en slik søknad skaper en kobling mellom dommeren, påtalemyndigheten og saken som reduserer avstanden mellom domstolen og en av partene. Det er forståelig at en tiltalt kan føle uro når han eller hun får vite at en av dommerne i saken er søker til en stilling som statsadvokat ved det statsadvokatembetet der saken hører hjemme. En dommer vil derfor i et slikt tilfelle som oftest være inhabil under ansettelsesprosessen. Høyesterett understreker samtidig at habilitetsspørsmålet må vurderes konkret i den enkelte sak. 

I denne saken kom et flertall på fire dommere til at dommeren ikke var inhabil. De la vekt på at søknaden ble sendt etter ankeforhandlingen og trukket før dommen ble avsagt. Én dommer kom til at dommeren var inhabil og la vekt på at ansettelsesprosessen fant sted parallelt med lagmannsrettens behandling av straffesaken.

Dommen gir veiledning ved habilitetsspørsmål som følge av søknad om stilling hos en av partene i en sak.

Les avgjørelsen fra Høyesterett (PDF)

Rettsområde: domstolloven § 108

Nøkkelavsnitt: 35 til 37  

Dommere: Bergsjø, Thyness, Sæther, Hellerslia, Lund