Høyesterett gir veiledning om straffutmåling for sovevoldtekt etter lovendring i seksuallovbruddsreglene
Høyesteretts dom 27. mars 2026, HR-2026-712-S, (sak nr. 25-105658STR-HRET), straffesak, anke over Hålogaland lagmannsretts dom 22. mai 2025.
I. A (advokat John Christian Elden) mot Påtalemyndigheten (førstestatsadvokat Thomas Frøberg)
II. Påtalemyndigheten (førstestatsadvokat Thomas Frøberg) mot A (advokat John Christian Elden)
Straffen for sovevoldtekt ble satt til i utgangspunktet 2 år og 4 måneder, men redusert med 10 måneder som følge av lang saksbehandlingstid.
Den 1. juli 2025 ble det gjort endringer i reglene om seksuallovbrudd. Den lovbestemte minstestraffen for voldtekt ble opphevet, og lovgivers tidligere føringer om et normalstraffenivå på 4 år ble ikke videreført. Spørsmålet for Høyesterett var hvilken betydning dette har for straffutmålingen ved voldtekt til samleie med en person som på grunn av søvn og/eller beruselse var ute av stand til å motsette seg handlingen – også omtalt som sovevoldtekt.
Høyesterett viste til at voldtekt er en betydelig samfunnsutfordring, og at skadevirkningene kan være store. Allmennpreventive hensyn veier derfor tungt ved den rettslige reguleringen av slike lovbrudd. Samtidig har straffutmålingen i voldtektssaker vært kritisert for å være for sjablonmessig. Formålet med lovendringen i juli 2025 var derfor å sikre at det ved straffutmålingen legges tilstrekkelig vekt på omstendighetene i den enkelte sak.
I avgjørelsen peker Høyesterett på at lovendringen bygger på at dagens generelle straffenivå i voldtektssaker i hovedsak skal videreføres, og at tidligere praksis fra Høyesterett fortsatt gir veiledning for nivået. Det er likevel ikke lenger et krav at avvik fra det tidligere etablerte straffenivået må være begrunnet i særlige formildende eller skjerpende omstendigheter. Straffen skal fastsettes etter en konkret vurdering av omstendighetene ved handlingen og straffverdigheten av lovbruddet.
Etter lovgivers føringer skal straffen for sovevoldtekt normalt settes lavere enn for voldtekt begått ved vold eller trusler. Det skal foretas en bred vurdering der blant annet formen for seksuell omgang, varighet, omfang og intensitet har betydning. Graden av utnyttelse og partenes relasjon – også eventuell forutgående seksuell kontakt før en impulshandling – står sentralt. Dersom det er tale om en kortvarig impulshandling begått av en ung og uerfaren gjerningsperson mot en jevnaldrende, eventuelt under påvirkning av alkohol, kan det legges til dels betydelig vekt på dette.
I den aktuelle saken hadde tiltalte og fornærmede kommet i kontakt på slutten av en fest. Begge var beruset. Fornærmede manglet mobiltelefon, transport og overnattingssted og ble derfor med tiltalte hjem. Hun la seg fullt påkledd i sengen hans og sovnet. Tiltalte la seg i samme seng. I løpet av natten kledde han av fornærmede og gjennomførte samleie med henne. Mens hun var naken nedentil, trakk han den ene delen av baken hennes til side og tok et Snapchat bilde av underlivet.
Høyesterett la vekt på at det var gjennomført et vaginalt samleie. Det var skjerpende at tiltalte tok et bilde i forbindelse med overgrepet, selv om det skjedde raskt. Også alderen på de involverte hadde betydning. Da lovbruddet skjedde, var fornærmede 16 år og 11 måneder, og tiltalte var 19 år og 1 måned. Selv om fornærmede var over den seksuelle lavalder, ble det tillagt vekt at hun som et ungt menneske var sårbar. Samtidig ble det tatt hensyn til at tiltalte også var ung og fortsatt i utvikling og modning.
Det var ingen forutgående intim kontakt mellom tiltalte og fornærmede, og heller ingen annen opptakt som tilsa at fornærmede ønsket seksuell kontakt. Opptakten til og omstendighetene rundt overgrepet innebar at forholdet ikke lå i kjernen av de sakstypene der lovgiver har gitt signaler om at straffen skal justeres markant ned. Samtidig hadde handlingen trekk som gjør at den likner eksemplene i lovforarbeidene, hvor det er vist til at ungdom, impulsivitet og eventuell rus, kan begrunne et lavere straffenivå.
På denne bakgrunn la Høyesterett til grunn at forholdet som utgangspunkt tilsier en straff på fengsel i 2 år og 4 måneder. Som følge av at saksbehandlingstiden på fire år var lang, og at dette er særlig belastende for et ungt menneske, ble straffen redusert med 10 måneder fengsel til fengsel i 1 år og 6 måneder.
Les avgjørelsen fra Høyesterett (PDF)
Rettsområde: Strafferett. Sedelighet. Voldtekt. Straffeloven § 291.
Nøkkelavsnitt: 17, 54, 70, 75
Dommere: Øie, Webster, Falkanger, Bull, Bergsjø, Arntzen, Falch, Østensen Berglund, Berg, Steinsvik, Lund