Minneord over Vera Holmøy

Minneord av Toril Marie Øie, Tore Schei, Carsten Smith og Gunnar Bergby.

Vera Holmøy tok en glimrende juridisk embetseksamen i 1954. Etter tre år i rettsavdelingen i Utenriksdepartementet arbeidet hun frem til 1976 i Justisdepartementets lovavdeling, kun avbrutt av ett års praksis som dommerfullmektig. Hun var så dommer i Høyesterett til hun gikk av for aldersgrensen i 2001.

I sitt arbeid markerte Vera Holmøy seg som en helt usedvanlig dyktig, pliktoppfyllende og arbeidsom jurist. Hun var den tredje kvinnen som ble utnevnt til høyesterettsdommer. Som en av foregangskvinnene satte hun med sine evner, arbeidsstyrke og gode væremåte sitt preg på dommerkollegiet.

Hun var analytisk, skrev meget godt og hadde en egen evne til å finne samlende formuleringer. Som dommer hadde hun en naturlig autoritet, og hun sparte seg aldri. Arbeidet i Høyesterett hadde for henne alltid første prioritet. Hun kunne nok om nødvendig være barsk, men hun var også hjelpsom. Hennes smittende latter lå alltid på lur.

Vera Holmøy deltok i mange av de viktige sakene Høyesterett hadde til behandling i hennes tid som dommer. Som ett eksempel kan nevnes Fusa-dommen fra 1990, som reiste viktige spørsmål om rett til sosialhjelp. Dommen, ført i pennen av dommer Holmøy, viser hennes dyktighet som dommer gjennom god rettsavklaring. Den er også et forbilledlig eksempel på rettspragmatisme. Saksøkeren som var nektet sosialytelser, døde før Høyesteretts behandling. I strid med tradisjonell lære ble saken likevel fremmet til realitetsbehandling ut fra det ekstraordinære behovet for rettsavklaring som forelå.

Alle i Høyesterett har bare gode minner om Vera Holmøy. Våre tanker og medfølelse går i dag til hennes ektemann Tor og sønnene Erling og Trygve med familier.

Vera Holmøy ble bisatt i Nordstrand kirke 28. desember 2021.