Høringsuttalelse - endringer i domstolstruktur
Høyesterett har 6. april 2022 gitt høringsuttalelse til forslaget om å gjeninnføre domstolstrukturen fra før domstolsreformen i 2021.
Høringsnotatet finnes på Regjeringens nettsider.
Høyesterett har gitt følgende høringsuttalelse:
Høyesteretts hovedsyn
I høringsuttalelse 4. mai 2020 støttet Høyesterett domstolsreformen som ble gjennomført i 2021. Det overordnede formålet med reformen var å styrke rettssikkerheten gjennom en mer effektiv og faglig sterk rettspleie. Om den nærmere betydningen av disse hensynene vises til uttalelsen.
Hensynene som begrunnet reformen, gjør seg fortsatt gjeldende, og synspunktene i høringsnotatet 26. januar 2022 endrer ikke Høyesteretts syn på reformbehovet. Høyesterett mener på denne bakgrunnen at rettssikkerhetshensyn taler mot å gjeninnføre domstolstrukturen fra før domstolsreformen i 2021.
Hensynet til å opprettholde domstoler i distriktene, som departementet legger stor vekt på, bør etter Høyesteretts syn ivaretas på andre måter enn ved å reversere domstolsreformen. Ett tiltak kan være at den «nåværende domstolstrukturen for tingrettene og jordskifterettene – inkludert alle rettsstedene – tas inn i domstolloven slik at den bare kan endres av Stortinget etter ordinær lovbehandling», slik Domstoladministrasjonen foreslår i sin høringsuttalelse. Organiseringen av domstolene, som den tredje statsmakt, er et så viktig spørsmål at det bør avgjøres etter en bred vurdering i Stortinget. Uten at vi har tatt stilling til hvert enkelt forslag, viser vi til at Domstolsadministrasjonen også tar til orde for en rekke andre tiltak.
Nærmere kommentarer til synspunkter i høringsnotatet
Høyesterett kan ikke se at det ved en gjeninnføring av tidligere domstolstruktur, finnes tiltak som samlet sett er like godt egnet til å møte utfordringene domstolene står overfor, som dem som kan settes inn med dagens struktur.
De minste domstolene vil ha få dommere selv etter en viss styrking. Departementet peker i høringsnotatet på at det i små domstoler kan være utfordrende å sikre god kompetanse i saker som involverer barn. Dette er en sakstype hvor rettssikkerhetshensyn gjør seg særlig sterkt gjeldende. I høringsuttalelsen fra Domstoladministrasjonen er det redegjort for hvordan en reversering av reformen vil virke negativt inn på iverksatte og planlagte tiltak for å styrke kvaliteten på domstolenes behandling av saker som gjelder barn.
Behovet for å sikre god kompetanse er for øvrig ikke begrenset til denne sakstypen, men gjelder generelt. Ikke minst stiller anvendelsen av EØS-retten og menneskerettighetene store faglige krav til dommere. Større rettskretser legger bedre til rette for robuste fagmiljøer innenfor slike rettsområder, samt for moderat spesialisering innenfor rettsmekling og rettsområder hvor det er særlig behov for erfaring og spesialkunnskap.
Økt bruk av tilkalling av dommere fra andre tingretter, konstitusjon ved sideordnede domstoler, opprettelse av faste dommerstillinger felles for flere domstoler og etablering av en ordning med felles saksinntak, som trekkes frem som alternative tiltak i høringsnotatet, reiser en rekke problemstillinger som ikke er vurdert nærmere av departementet. Etter Høyesteretts mening er det vanskelig å se hvordan slike tiltak skal kunne løse de utfordringer som har begrunnet domstolsreformen, på en bedre måte enn dagens ordning.
Høyesterett støtter ikke forslaget om å endre domstolloven § 38 slik at «partenes og domstolenes syn [ikke] må innhentes for å kunne beslutte overføring av en sak til en annen domstol». Blant annet av hensyn til partenes tillit til domstolsbehandlingen bør utgangspunktet om stedlig domsmyndighet ikke kunne fravikes uten kontradiksjon.
Vennlig hilsen
Toril Marie Øie
høyesterettsjustitiarius