Avklaring av bestemmelsen om utilregnelighet på grunn av sterkt avvikende sinnstilstand
Høyesterett har avsagt dom i to saker om utilregnelighet på grunn av sterkt avvikende sinnstilstand. I kjølvannet av 22. juli-rettssaken ble det satt i gang en lovgivningsprosess som i 2020 munnet ut i en endring i utilregnelighetsregelen i straffeloven. Sakene som nå er behandlet, avklarer hvordan den nye bestemmelsen skal forstås.
Mann kan straffes for trusler mot blant annet dommere (HR-2023-1243-A)
En Fredrikstad-mann ble i 2020 tiltalt for 117 tilfeller av trusler mot dommere, statsadvokater, politiadvokater og andre. Han ble frifunnet i lagmannsretten på grunn av utilregnelighet. Høyesterett har kommet til at mannen ikke hadde en sterkt avvikende sinnstilstand, og at han derfor kan straffes. Lagmannsrettens dom oppheves.
Etter straffeloven § 20 kan den som er utilregnelig på grunn av «sterkt avvikende sinnstilstand», ikke straffes. I dommen slår Høyesterett fast at dette uttrykket først og fremst omfatter de aktive psykosene, men at også andre lidelser med tilsvarende sterke symptomer unntaksvis kan oppfylle vilkåret. Det må være tale om en massiv sykdom på sinnet, og personlighetsforstyrrelser faller utenfor. En sterkt avvikende sinnstilstand er likevel ikke nok til å slippe straff. Det er et tilleggsvilkår at lovbryteren er utilregnelig «på grunn av» tilstanden. Høyesterett uttaler at utilregnelighet bare skal konstateres ved grunnleggende realitetsbrister som gjør at lovbryteren mangler evne til å vurdere totalsituasjonen på handlingstidspunktet.
Fredrikstad-mannen hadde i mange år hatt en psykisk lidelse preget av syns- og hørselshallusinasjoner og paranoide trekk. Etter Høyesteretts syn hadde symptomene likevel ikke en så avgjørende innflytelse på virkelighetsforståelsen hans at han var utilregnelig.
Rettsområde: Strafferett. Straffeloven § 20
Nøkkelavsnitt: 35, 39, 46−49
Mann frifunnet for drapsforsøk fordi han var utilregnelig (HR-2023-1242-A)
En mann ble tiltalt for å ha forsøkt å drepe sin ektefelle og en for ham ukjent person i trafikken. Med ektefellen som passasjer hadde han kjørt med en voldsom fart inn i bilen foran. På bakgrunn av vrangforestillinger og hallusinasjoner i tiden før og under handlingen kom lagmannsretten til at han på handlingstidspunktet hadde en sterkt avvikende sinnstilstand. Lagmannsretten mente at han likevel ikke var utilregnelig «på grunn av» sinnstilstanden, jf. tilleggsvilkåret i straffeloven § 20 tredje ledd.
Høyesterett har kommet til motsatt konklusjon, altså at mannen var utilregnelig «på grunn av» sinnstilstanden. Etter loven beror dette på en vurdering av graden av svikt i virkelighetsforståelse og funksjonsevne på handlingstidspunktet.
I motsetning til før lovendringen i 2020 kan god funksjonsevne nå føre til at gjerningspersoner er tilregnelige selv om de hadde sterkt avvikende sinnstilstand på gjerningstidspunktet. Høyesterett fremholder imidlertid – på grunnlag av uttalelser i lovforarbeidene – at dette først og fremst vil kunne være tilfellet der relativt velfungerende personer begår planlagte lovbrudd.
I denne saken hadde gjerningspersonen – til tross for sin sterkt avvikende sinnstilstand – på noen områder opprettholdt funksjonsevnen relativt godt. Etter en konkret vurdering fant Høyesterett at mannen likevel var utilregnelig og fremhever særlig at dette ikke dreide seg om en planlagt handling. Mannen blir etter dette frifunnet.
Les avgjørelsen
Rettsområde: Strafferett. Straffeloven § 20
Nøkkelavsnitt: 32−40