Høyesteretts årsmelding for 2023
Årsmeldingen for 2023 inneholder statistikk og artikler om Høyesteretts virksomhet i 2023.
Mer enn hver tredje dom i straffesaker og mer enn hver fjerde dom i sivile saker fra lagmannsrettene, blir anket til Høyesterett. Når det tas hensyn til variasjoner i sakstallene hos ting- og lagmannsrettene, er trenden at det ankes hyppigere til Høyesterett enn for noen få år siden.
Høyesterett mottok i 2023 til sammen 2078 anker: 441 anker over dom i sivil sak, 354 anker over dom i straffesak, 578 anker over kjennelse eller beslutning i sivil sak og 705 anker over kjennelse eller beslutning i straffesak.
Færre, men mer komplekse saker i avdeling
I 2023 ble det totalt behandlet 85 saker etter muntlig behandling i Høyesterett. Det er et lavt tall sammenlignet med tidligere år. To av sakene i 2023 ble behandlet av Høyesterett i plenum: Svalbard-saken og ACER-saken.
"Tiden som settes av til en plenumssak, tilsvarer om lag den tiden det tar å behandle mellom åtte og ti avdelingssaker. Dette er noe av forklaringen på at Høyesterett i 2023 behandlet færre saker i avdeling enn tidligere år. I tillegg er sakene generelt mer komplekse – og dermed også mer tidkrevende – enn før", sier høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie.
Stort spenn i saker
Høyesterett behandler spørsmål innenfor alle rettsområder, og det er stor bredde i sakene som ble avgjort i 2023. Dersom saken reiser et prinsipielt rettsspørsmål, er det uten betydning om den gjelder store samfunnsmessige spørsmål eller mer hverdagslige problemer. Tvistegjenstandens verdi tillegges heller ikke stor vekt. Et forhold som peker seg ut blant de sivile sakene, er at det i 2023 ble behandlet flere entrepriserettslige saker og andre saker knyttet til fast eiendom enn vanlig.
Blant straffesakene er det også i 2023 flere eksempler på at ny lovgivning og endrede samfunnsforhold skaper behov for rettsavklaring fra Høyesterett. Ett eksempel er saken der Høyesterett kom til at flyforbudet for russiske borgere også omfatter droneflyving (HR-2023-1246-A).
Et annet eksempel er de to dommene Høyesterett avsa om utilregnelighet på grunn av sterkt avvikende sinnstilstand (HR-2023-1242-A og HR-2023-1243-A). I kjølvannet av 22. juli-rettssaken ble det satt i gang en lovgivningsprosess som i 2020 munnet ut i en endring i utilregnelighetsregelen i straffeloven. Høyesterettsavgjørelsene i 2023 avklarte hvordan den nye bestemmelsen skal forstås.
Årsmeldingen for 2023 inneholder i tillegg til statistikk artikler om blant annet arbeidet med en plenumsdom og en presentasjon av Høyesteretts to nye dommere.