Karasjok-saken

Partenes sluttinnlegg
Sluttinnlegg fra Finnmarkseiendommen
Sluttinnlegg fra Máhkarávju siida (partshjelper)
Sluttinnlegg fra Máhkarávju siida (partshjelper) - korrigert påstand
Sluttinnlegg fra Karasjok kommune med flere
Sluttinnlegg fra Guttormgruppen 

Skriftlige innlegg
Innlegg fra Staten
Innlegg fra Sametinget
Innlegg fra Norges Jeger- og Fiskerforbund 

Informasjon på nordsamisk og oversatte innlegg er publisert her

Hva saken gjelder
Saken gjelder eiendomsretten til grunnen i hele Karasjok kommune, med unntak av noen mindre arealer som tilhører private. Det omtvistede området er nesten 5 400 km2 stort (98% av kommunens areal). Karasjok er Norges nest største kommune. Det er tre partsgrupperinger som påstår å ha eiendomsrett til arealet: 

Finnmarkseiendommen (FeFo): FeFo utleder sin rett fra staten, som etter vedtakelsen av finnmarksloven overførte all usolgt grunn i Finnmark til FeFo. FeFo bygger med andre ord sin påståtte eiendomsrett på statens historiske rettigheter til grunnen i Finnmark.  

En reindriftssiida - Máhkarávju siida – har erklært partshjelp til støtte for FeFos krav.  

Lokalbefolkningen i Karasjok: Partene som argumenterer for lokalbefolkningens eiendomsrett, er Karasjok kommune, Karasjok Sameforening, enkelte andre lag og foreninger og noen enkeltpersoner bosatt i Karasjok. Kravet om at lokalbefolkningen har kollektiv eiendomsrett, bygger særlig på befolkningens bruk av arealet i alders tid. Dette rettsgrunnlaget legger opp til en sammensatt vurdering, hvor det sentrale er om lokalbefolkningen i lang tid har rådet over området som om de var eiere.  

Den samiske del av lokalbefolkningen i Karasjok: De partene som argumenterer for dette kravet om eiendomsrett, er Reinbeitedistriktene 13 og 16 samt en del enkeltpersoner. Samlet omtales de som “Guttormgruppen”. Også den gruppen utleder eiendomsretten av lokalbefolkningen – det vil si den samiske delen av denne – sin bruk av arealet i alders tid. 

Finnmarkskommisjonen konkluderte under dissens 3-2 med at eiendomsretten tilhører lokalbefolkningen i Karasjok. Mindretallet mente at FeFo har eiendomsretten. 

Karasjok kommune med flere og Guttormgruppen tok i 2021 ut stevning med krav kollektiv eiendomsrett. Utmarksdomstolen for Finnmark – en særdomstol – avsa dom 21. april 2023. Også Utmarksdomstolen kom under dissens 3-2 til at eiendomsretten tilhører lokalbefolkningen i Karasjok. Mindretallet mente at FeFo har eiendomsretten.  

Både FeFo og Guttormgruppen anket saken til Høyesterett.  

Parter i saken
I.
Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat (FeFo)
(advokat Frode Andersen Innjord)

Mahkaravju-Magerøy siida (partshjelper)
(advokat Brynjar Østgård)

mot

Kárášjoga Sámiid Searvi/Karasjok Sameforening 
Kárášjoga Gielda/Karasjok kommune 
Anárjogaleagi Biras/Anárjohkdalens velforening 
Beskenjárgilisearvi/Beskenjárga Grendelag 
Dalabogi Guovlu 
Iešjohtsearvi 
Váljohk biras
Privatpersoner som har tilsluttet seg søksmålet
(advokat Caroline Lund og advokat Lasse Gommerud Våg)

II.
Reinbeitedistrikt 13
Reinbeitedistrikt 16
(advokat Erlend Andreas Methi)

Partene under "Guttormgruppen"
(advokat Jan Fougner)

mot

Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat (FeFo) 
(advokat Frode Andersen Innjord)

Mahkaravju-Magerøy siida (partshjelper)
(advokat Brynjar Østgård)

Høyesterett i storkammer
Anker som slippes inn til ny muntlig behandling i Høyesterett, behandles normalt av fem dommere. I saker som er særlig viktige, kan justitiarius beslutte at saken skal avgjøres av Høyesterett i plenum eller av Høyesterett i storkammer med 11 dommere. Det legges blant annet vekt på om det oppstår spørsmål om å sette til side en rettsoppfatning Høyesterett har lagt til grunn i en annen sak, eller om saken reiser spørsmål om konflikt mellom lover og Grunnloven eller avtaler Norge er bundet av i internasjonalt samarbeid.  

Karasjok-saken blir behandlet av justitiarius Øie og dommerne Indreberg, Normann, Bull, Bergsjø, Ringnes, Arntzen, Falch, Bergh, Steinsvik og Hellerslia.