Høyesterettsjustitiarius' minnetale over Kong Harald V

Norge har mistet en elsket og inkluderende konge.  
 
En konge som hadde omfattende kunnskaper om samfunnsforhold, både i Norge og internasjonalt. Og som var seg bevisst hvilke grunnleggende verdier vår rettsstat bygger på. 
 
Kong Harald bar disse verdiene med seg i møtene med folket.   
 
Og løftet dem frem i sine taler.  
 
Kongeriket Norge er et «fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike», heter det i Grunnlovens første paragraf.   
 
Grunnlovsbestemmelsen slår videre fast at Norge er et arvelig monarki. 
 
Slik nedfelte Eidsvollsmennene i én og samme bestemmelse både vår uavhengighet og vår statsform – et demokratisk og monarkisk blandingsstyre. 
 
Da Kong Harald V den 21. januar 1991, i samsvar med Grunnloven, la ned ed som Norges konge for Stortinget, var han den første norske konge født i Norge på over 600 år. 
 
I sin ed lovet og sverget han «å (…) regjere kongeriket Norge i overensstemmelse med dets konstitusjon og lover …».  
 
Dette løftet holdt han til fulle.   
 
Kongens troskap mot vår konstitusjon og våre lover var urokkelig.  
 
Som han selv sa det i en av sine nyttårstaler: «På samme måte som kjærligheten er et fundament i menneskelivet, er Grunnloven et fundament for nasjonen Norge.» 
 
Rettsstatstanken, og prinsippene om rettferdighet og toleranse, sto sentralt i hans gjerning. 
 
Kong Harald så betydningen av å ha mekanismer som sikrer de verdiene vi setter høyt – også i gode tider.  

Ved grunnlovsjubileet i 2014 sa han:  
 
«… [v]i kan [ikke] ta de rettighetene Grunnloven gir oss, for gitt.  
 
Vi må hele tiden holde et våkent øye med at grunnleggende verdier som ytringsfrihet og folkestyre ivaretas på en god måte.  
 
For verdiene endrer uttrykk med skiftende tider – og da gjelder det å kjenne dem igjen.»   
 
Disse ordene har i dag en særlig klang.  
 
Kongen fulgte med i tiden. 
 
I en av sine siste nyttårstaler minnet han oss om at den verdensorden vi lenge har tatt for gitt, er i endring.  
 
Han pekte på hvordan demokratiske prinsipper kan settes under press, og hvordan rettigheter kan svekkes – også i samfunn preget av stabilitet og tillit. 
 
Samtidig minnet Kongen oss om betydningen av å se hverandre, av å kunne sette seg inn i andres situasjon. 
 
Og han uttrykte et håp om at takknemligheten for vårt hverdagsdemokrati, 
og viljen til – sammen – å ta vare på det, måtte stå oss særlig nær. 
 
Disse ordene rommer mye av det som kjennetegnet Kong Harald. 
 
En dyp forståelse for demokratiets sårbarhet. 
 
Og en like dyp tillit til menneskers evne til å ta ansvar.  
 
Kong Harald viste alltid stor respekt for Høyesterett og for domstolene som statsmakt og hadde oppriktig interesse for domstolenes oppgaver og virksomhet.  
 
Kongen var til stede ved viktige begivenheter i Høyesteretts historie. 
 
Høyesteretts dommere har jevnlig også hatt æren og gleden av å ha personlig kontakt med Kongen og andre medlemmer av Kongefamilien.  
 
På nært hold har vi fått oppleve Kongens mange sterke og gode egenskaper:  
Hans raushet, åpenhet og varme. Hans klokskap og sjeldne evne til å lytte. Hans dype samfunnsengasjement og omfattende kunnskaper.  
 
Vi har latt oss glede av Kong Haralds lune smil, gode latter og humoristiske replikk. 
 
Kong Harald arbeidet tett sammen med Hennes Majestet Dronning Sonja. 
 
Gjennom et langt liv sto Kongen og Dronningen side om side i tjenesten for landet. Kongeparets særegne kontakt med folk i by og bygd var slående. 
 
De viste omsorg for mennesker rammet av kriser og sorg. Med varme og samlende ord ga de trøst og støtte når landet trengte det.  
 
I dag sørger hele nasjonen sammen med kongefamilien.  
 
Norges Høyesterett vil minnes Hans Majestet Kong Harald V med dyp takknemlighet og med stor ærbødighet. 
 
Våre varmeste tanker går til Kongens familie og ikke minst Hans Majestet Kong Haakon VIII, som samtidig med sorgen over å ha mistet sin kjære far, har fått nye og viktige oppgaver. Vi ønsker den nye kongen alt godt i sin nye gjerning.