Høgsteretts hus

I 1895 bevilget Stortinget penger til å forberede arbeidet med Justisbygningen i Oslo. Bygget skulle huse alle tre rettsinstanser: Byretten, lagmannsretten og Høyesterett. En arkitektkonkurranse ble utlyst, og i mars 1898 var det kommet inn 23 forslag. Tre av forslagene ble premiert.

Etter at fristen var gått ut, kom det med båt fra Bergen ytterligere ett forslag. Arkitekt Hans Jakob Sparre ville også delta i konkurransen. Hans forslag ble så godt mottatt at de premierte utkastene ble lagt til side til fordel for Sparres forslag.

Italiensk nyrenessanse

Bygningen er en ruvende monumentalbygning i italiensk nyrenessansestil. Sparres idé var en horisontal funksjonsdeling av bygget tilsvarende de tre rettsinstansene. Rettssalene lå i hver sin etasje og ble gitt et verdig og monumentalt preg.

Tomten var lang og smal. Dette bød på arkitektoniske utfordringer som Sparre løste på en elegant måte. Han la førsteinstans, byretten, i første etasje med fasade og egen inngang fra Grubbegaten.

Lagmannsretten plasserte Sparre i andre etasje. Dette var den største rettssalen og et imponerende inngangsparti førte via en stor vestibyle og en elegant trappehall, opp til rettssalen. 

Høyesteretts rettssal lå i tredje etasje med elegant overlys og vinduer og inngang fra Akersgaten.

Kun Høyesterett fra 1996

Fra 1996 har bygningen kun huset Høyesterett og fikk navnet Høyesteretts hus. Bygningen er gjennomgående av høy arkitektonisk kvalitet, gjennomført helt ned til spesialtegnete møbler og lamper. I forbindelse med overtagelsen ble det i perioden 1994 – 1996 gjennomført en omfattende restaurering av bygningen.

Riksantikvaren vedtok 18. november 2014 å frede Høyesteretts hus som kulturminne.

Fredningen omfatter bygningens eksteriør og deler av interiør samt løst inventar som er spesialtegnet til bygningen.