Innledning Pressefrokost 2024

Velkommen hit til Høyesteretts pressefrokost! Vi setter stor pris på denne tradisjonen, som gir oss mulighet til å åpne ytterligere opp om Høyesteretts virksomhet. Vi er godt fornøyde med at vi nå også har flere av dere, som kanskje ellers ikke hadde vært her, med på nett. Samtidig er vi glade for at mange av dere fortsatt er her fysisk – det er noe eget ved det. 

Høyesterett var i 2023, som tidligere år, fylt av viktige og interessante rettslige spørsmål!  Dette kan dere lese om i årsmeldingen vår. Jeg skal peke ut noen trender og særlige forhold ved fjoråret. 

Mer enn hver fjerde dom i sivil sak fra lagmannsrettene og mer enn hver tredje dom i straffesak, blir anket til Høyesterett. Trenden er at det ankes hyppigere til Høyesterett enn for noen få år siden, sett hen til lavere sakstall i ting- og lagmannsrettene. Det forteller oss at samfunnet og rettslivet ønsker Høyesteretts vurdering og avklaring. 

Som mange av dere vet, behandler Høyesterett anker innenfor alle rettsområder. Høyesterett er landets øverste forfatningsdomstol, forvaltningsdomstol, tvistedomstol og straffedomstol. Høyesterett er ikke en alminnelig ankedomstol med hovedoppgave å overprøve avgjørelser av lagmannsrettene. Nåløyet for å få en anke inn til ny behandling i Høyesterett er trangt. Sakene som slipper inn- som blir fremmet til muntlig behandling her - gjelder først og fremst prinsipielle rettsspørsmål. Det betyr at det rettslige spørsmålet saken reiser, har betydning for flere enn partene i saken. Og at Høyesterett gjennom sin behandling av anken kan gi samfunnet rettsavklaring og i noen tilfeller også drive rettsutvikling. Høyesterett er dermed det som kalles en prejudikatdomstol. 

I 2023 er henvisningsprosenten litt lavere enn tidligere år. 8,4 % av ankene over dom i straffesaker slapp inn til muntlig behandling i Høyesterett og 9,3 % av ankene over dom i sivile saker slapp inn. 

Av de sivile sakene som ble behandlet i avdeling i 2023, er saker om entreprise og fast eiendom flest i antall. Det ble altså behandlet flere forretningsjuridiske saker enn tidligere år.

Hvorfor var de samlede henvisningsprosentene lavere enn tidligere år? 
Jeg tror ikke vi har blitt strengere i vurderingen av hvilke saker som slipper inn. Når det er behov for rettsavklaring eller rettsutvikling, og sakene er egnet til dette, blir ankene sluppet inn. 

Tallet på henviste saker vil variere over år. Noe av svingningen skyldes nok tilfeldigheter. Og noe skyldes at behovet for avklaring kan variere noe fra år til år.  Vi ser at ny lovgiving på sentrale rettsområder kan gi opphav til mange henviste saker i en periode, og at behovet så avtar. Slik er det for eksempel ofte når det er vedtatt viktige lovendringer av betydning for straffenivå eller reaksjonsvalg. Tidligere høyesterettsdommer Magnus Matningsdal gir mange gode eksempler på det i sin artikkel Høyesterett som straffedomstol i jubileumsskriftet ved Høyesteretts 200-års jubileum.  

Avgjørelser mot Norge av menneskerettsdomstolen i Strasbourg er et annet eksempel. Etter storkammerdommen mot Norge om barnevern – Strand Lobbensaken – hadde Høyesterett langt flere saker om barnevern til muntlig behandling enn vanlig, mens disse sakene i dag er tilbake på et mer vanlig nivå.  

Tilsvarende tendenser kan vi se ved endrede samfunnsforhold eller økt fokus på et bestemt samfunnsområde, selv om antall saker om dette hvert år nok oftest ikke er veldig høyt. Kritikken mot de såkalte nakenvisitasjonene kan være et eksempel her. 

I tillegg til sakene som henvises, må vi heller ikke glemme at ankeutvalget i Høyesterett, som vurderer om en sak skal slippe inn til muntlig behandling, også selv kan avsi dommer. Det skjedde i til sammen 20 saker i 2023. Disse dommene er vanligvis ikke prinsipielle, men skal ivareta rettssikkerhetshensyn i tilfeller der lagmannsretten bør se på saken på nytt fordi det kan ha vært alvorlige feil ved saksbehandlingen eller jussen.  

Færre, men mer komplekse saker er et annet viktige stikkord når det gjelder Høyesteretts virksomhet. I 2023 ble det behandlet totalt behandlet 85 saker etter muntlig behandling i en av Høyesteretts to rettssaler. 85 er faktisk det laveste tallet vi har oversikt over.  

Dels skyldes antallet at vi behandlet to plenumssaker dette året – Svalbardsaken og ACER-saken. Plenumssaker tar grovt regnet opp tid vi kunne ha brukt på 8-10 avdelingssaker. Ved plenum deltar alle dommere som ikke er inhabile eller har forfall. Et viktig formål er at et flertall av Høyesteretts dommere skal stå bak resultatet.  

Alle saker behandles svært grundig i Høyesterett, men behandlingen av en plenumssak - i alle ledd - er noe helt spesielt.  Da henholdsvis 16 og 17 dommere i de to plenumssakene kom sammen for å diskutere rettslige spørsmål, fikk vi virkelig gått både bredt og dypt. Også det videre arbeidet med å skrive plenumsdommene er ekstra omfattende.   

Ved vurderingen av om saken skal behandles i plenum - eller i storkammer med 11 dommere – legges det blant annet vekt på om saken reiser spørsmål om konflikt mellom lover og Grunnloven eller avtaler Norge er bundet av gjennom internasjonalt samarbeid. 

I Svalbard-saken var spørsmålet om Svalbardtraktaten gjelder på kontinentalsokkelen utenfor Svalbard.  Avklaringen gjaldt ikke bare for fangst av snøkrabbe – som det var spørsmål om i det konkrete tilfellet – men for all ressursutnyttelse på kontinentalsokkelen utenfor Svalbard. Høyesterett kom til at Svalbardtraktaten ikke gjaldt på kontinentalsokkelen utenfor Svalbard. 

I ACER-saken var spørsmålet om Stortinget hadde fulgt Grunnlovens saksbehandlingsregler ved tilslutningen til EUs tredje energimarkedspakke, nærmere bestemt om tilslutningen kunne skje med alminnelig flertall eller om det krevdes ¾ flertall. Høyesterett kom til at Stortinget hadde handlet i samsvar med Grunnloven.  

Til plenumsavgjørelsene lagde vi for første gang egne forenklede videopresentasjoner, som ligger åpent på vår nettside.  ACER-videoen har hatt rundt 3000 avspillinger. Så dette synes å ha truffet! Plenumssakene var også de første som ble strømmet direkte på hjemmesiden vår. Ida vil si mer om arbeidet med strømming og kriteriene for hvilke saker som skal strømmes fremover. 

Det lave tallet på avdelingssaker i 2023 skyldes ikke bare de to plenumssakene, men illustrerer også kompleksiteten i de sakene som nå blir fremmet til ankebehandling. Ankeforhandlingen varer i gjennomsnitt noe lengre, og vi bruker mer tid på rådslagninger og domskonferanser.  

Dommer Normann og dommer Ringnes skal straks få presentere saker som står for døren for behandling i Høyesterett. Jeg vil bare kort nevne to saker, som dere i pressen kan være interessert i, og som kommer i tillegg til de som Normann og Ringnes presenterer.  Den ene saken gjelder såkalt direktørsvindel – en sak som skal behandles i midten av april.  

Saken er omtalt som «tidenes største norske direktørbedrageri». Kort oppsummert ble norgessjefen i et italienske energikonsern forledet til å overføre 130 millioner kroner til kontoer i Hong Kong, i den tro at han medvirket til et oppkjøp i Kina etter instruksjon fra konserndirektøren i morselskapet.  
 
Svindelen foregikk på den måten at norgessjefen mottok henvendelser fra svindlere, som utga seg for å være konserndirektøren i Italia. Gjennom sosial manipulasjon klarte svindlerne å skape en villfarelse hos norgessjefen om at de nevnte overføringene måtte gjennomføres straks, samt holdes strengt hemmelig. 
 
Spørsmålet i saken er om selskapets betalingsformidler – Danske Bank – kan holdes ansvarlig for tapet fordi bankens opptreden avvek fra kravene til forsvarlig svindelkontroll. 
  
En annen sak som kan interesse dere – og som også skal opp i april - handler om forsikring av lokalene til Hells Angels i Bergen. 
Spørsmål er om forsikringsselskapet kunne nekte å fornye forsikringen av lokalene leies ut til motorsykkelklubben Hells Angels, som anføres å være en kriminell organisasjon. 

Helt til slutt nevner jeg at vi høsten 2023 fikk to nye dommere i Høyesterett etter at dommer Skoghøy sluttet og dommer Kallerud gikk av med pensjon. Thom Arne Hellerslia har jobbet i mange år som dommer og advokat på Sørlandet og kom til oss fra jobben som dommer i Borgarting lagmannsrett. Are Stenvik kom fra stillingen som partner i BAHR og har også vært professor ved Universitetet i Oslo. Stenvik er på reise, men Hellerslia er til stede her. Dere kan lese mer om de to i årsmeldingen.