Innledning til advokatforum 2023

Kjære assisterende riksadvokat, advokatforeningens generalsekretær, Høyesteretts faste forsvarere, advokater i privat og offentlig virksomhet, påtalejurister og representanter for pressen! 

Siden 2018 har Advokatforum vært en viktig møteplass for oss i Høyesterett - og også i år har jeg gledet meg veldig til dette møtet.  

For dere som ikke har vært her før:  
Advokatforum er et sted for god og konstruktiv dialog primært mellom Høyesterett og dere som prosederer her. Og som vanlig når jeg i denne sammenheng bruker betegnelsen advokater, inkluderer jeg statsadvokatene. 

Advokatforum inngår i en større sammenheng av tiltak som har som formål å skape tettere kontakt mellom Høyesterett og rettslivets aktører generelt og de som prosederer saker her spesielt. Vi har også utarbeidet Advokatveiledningen, som jeg straks kommer tilbake til. Vi har etablert et kontaktforum, som er et samarbeidsorgan om mer praktiske forhold, og hvor det deltar representanter for våre superbrukere. Og vi har årlig et arrangement for nye møterettsadvokater.  

Temaet i år er bredt: Saksforberedelse og prosedyre for Høyesterett.  
Det er valgt fordi Advokatveiledningen vår i år er 5 år, og fordi disse to temaene utgjør kjernen i veiledningen. På de fem årene Advokatveiledningen har eksistert, har 12 000 unike brukere slått opp i veiledningen til sammen 26 000 ganger. Når vi tar i betraktning at om lag 200 advokater fører saker i Høyesterett hvert år, viser tallene at Advokatveiledningen også er flittig brukt blant annet av advokater som fører saker i de øvrige instanser. Dette er vi svært godt fornøyd med og stolte av. 
Selv om tilbakemeldingene vi får om Advokatveiledningen gjennomgående er gode, prøver vi stadig å supplere og forbedre den. Og nå ønsker vi å markere femårsjubileet med en totalgjennomgåelse - og med et åpent sinn vurdere om det er behov for å gjøre noen justeringer.  

Vi har allerede startet arbeidet med å innhente synspunkter fra noen av dere.  
Thomas Frøberg fra Riksadvokaten, Ole Kristian Rigland fra Regjeringsadvokaten samt de privatpraktiserende advokatene Christian Reusch og Berit Reiss Andersen er referansegruppe for oss.  

Tilbakemeldingen også fra dere at advokatveiledningen er viktig og god – og at det kanskje ikke er behov for noen revolusjon.  Men dere har gitt oss nyttig innsikt om bruken av veiledningen og hatt mange konkrete innspill til forbedringspunkter. Tusen takk så langt! 

I dag har vi publisert Advokatveiledningen i nettleser-versjon i tillegg til PDF-versjonen. Nå er den endelig fullt ut universelt utformet. Og det er enklere å slå opp i den fra mobilen. Vi jobber videre med å gjøre begge versjonene enda mer brukervennlige. 
 
Et overordnet mål med årets tema her på Advokatforum og med innspillsarbeidet som er igangsatt er å få så spissede og gode prosedyrer som mulig. 
At vi diskuterer godt oss imellom hvordan den tilmålte tiden i rettssalen best brukes. 

For prosedyren er særskilt viktig for oss i Norges Høyesterett, hvor praktisk talt alle saker i avdeling behandles muntlige, og hvor det settes av relativt mye tid ankeforhandlingen. Her skiller vi oss ut internasjonalt, enten det gjelder øverste domstol i det enkelte land eller internasjonale domstoler. Den muntlige prosedyren gir oss dommere en helt spesiell mulighet til å trenge dypt inn i saken.  Vi kan stille spørsmål, be om utdypning og presiseringer. Slik binder den muntlige prosedyren dommerne i Høyesterett og advokatene sammen i et arbeidsfellesskap. Advokatene ved sine innlegg og dommerne ved sine spørsmål.   

På sitt beste etableres det en dialog over skranken som bringer saken fremover og gjør beslutningsgrunnlaget klarere. Men da må prosedyren være god.  

Det er ingen tvil om at det hviler mye ansvar på dere advokater som skal prosedere i Høyesterett:  Ikke bare må dere kunne saken og jussen til fingerspissene. Dere må også formidle argumentene på en pedagogisk, tydelig - og fullstendig måte. 
Dere må hele tiden ha i tankene at vi høyesterettsdommere ikke er spesialister, men generalister. Vi presenteres for en strøm av ulike rettsspørsmål – på alle rettsområder.   

Dere må også skille stort fra smått, og sørge for at tiden brukes på de viktige prinsipielle spørsmålene og ikke alt mulig annet. Rollen som prejudikat-domstol innebærer at det stilles ekstra høye krav til advokatene. Nær sagt alle sakene som slipper inn til Høyesterett, reiser prinsipielle spørsmål. Gjennom avgjørelsene våre avklarer vi og utvikler rett på alle rettsområder. Dette skal også bidra til rettsenhet. Advokatene spiller en viktig rolle i dette arbeidet. 
 
En særskilt utfordring slik jeg ser det, er at sakene eser ut. De prinsipielle spørsmålene drukner i fremleggelsen av kildemateriale som belyser absolutt alt og noen ganger ingenting. Og utdragene blir større og større og dermed vanskeligere å orientere seg i. 

Jeg antar at mye av bakgrunnen er de gode mulighetene for kildesøk som florerer i dag, og som gir advokatene nesten i enhver sak et vell av kilder. Da er det kanskje ikke så lett å la være å bruke alle disse kildene. Men er det klokt å gjøre det? 

Problemet er at når materialet blir for omfattende, vil det kunne gå ut over kvaliteten på innlegget. Man får tidsnød. Det blir for lite om for mye og for mye om for smått. Dette går på bekostning av de store linjene og analysene. Det tjener verken saken eller klienten. Også Høyesteretts prejudikatsfunksjon kan komme til å lide. 

Det er flere måter å løse dette på. I Danmark settes det for eksempel bare av et par time til prosedyre. Advokatene forventes å gå rett på og starte sin prosedyre i kjernen av de juridiske problemstillingene saken reiser. Faktum, prosesshistorie, bakgrunnsrett mv. kan bare trekkes inn dersom det er behov for det i direkte tilknytning til behandlingen av de juridiske spørsmålene. 

I The Supreme Court i Storbritannia må advokatene levere inn utdrag sammen med fyldige disposisjoner i god tid på forhånd. Dette setter dommeren seg grundig inn i. Når advokatene kommer i skranken, kan det være at retten gir beskjed om at de kan hoppe over nærmere innledende punkter samt andre punkter dommerne mener de ikke har behov for å høre noe om. 

Det er ikke sikkert at dette er gode løsninger for oss i Norge. Men jeg vil reise spørsmålet om det er behov for at advokatene er strengere i silingen av de kilder og argumenter som brukes i prosedyren. Det ideelle er bare å ta med kilder og argumenter som har en reell mulighet til å påvirke resultatet eller øke forståelsen for problemstillingene.  Som tidligere høyesterettsdommer Hans Michelsen uttalte det - å la de ytre forter falle. Og som Sigurd Hoel sa i noen skriveråd en gang: Flere ting er overflødigere enn du gjerne vil tro. 

Men også slik siling krever gode ferdigheter og et godt skjønn slik at silingen ikke blir for hardhendt.  Høyesterett skal ha et betryggende grunnlag for å avgjøre alle sider av saken, ikke bare dem som har prinsipiell interesse.  Det er altså om å gjøre å finne den rette balansegang. Det kan være vanskelig. Jeg tror det er urealistisk å sikte mot det optimale. Men jeg har et godt håp om at det i det minste er mulig å utelate kilder og poenger som åpenbart ikke er egnet til å forbedre avgjørelsesgrunnlaget. Det vil være en god begynnelse. Denne problemstillingen hører jeg gjerne mer om fra dere. Hvordan skal vi holde fokus på de sentrale og avgjørende sidene av en sak når kildetilfanget er så enormt?  
Og hva bør advokatveiledningene si for at vi best kan løse denne utfordringen? 
 
Jeg ser frem til å høre innspill og synspunkter- både om dette og andre særskilte utfordringer dere ser i arbeidet med saksforberedelse og prosedyre i Høyesterett.  
Jeg ser frem til et par konstruktive timer her i Møtesalen!  

Velkommen til oss!