Innledning til Advokatforum 2024

Kjære alle sammen! Det er en stor glede for meg å ønske dere velkommen til Høyesteretts møtesal og til årets Advokatforum!

Formålet med Advokatforum, som første gang ble arrangert i 2018, var opprinnelig å skape en god og konstruktiv faglig dialog innenfor ulike rettsområder mellom Høyesterett og advokatene. Advokatene er fortsatt kjernegruppen i Advokatforum. Men etter hvert har også dommere i de øvrige instanser og enkelte andre grupper deltatt. 

Med barnevern på dagsorden har vi invitert enda bredere enn tidligere. Til stede er representanter for ulike organer og organisasjoner på feltet, samt universitetsjurister. 

Mange takk for at dere har satt av tiden! Jeg er også glad for at dagens Advokatforum har god geografisk representasjon. 

Fra Høyesterett møter de fleste av dommerne, den administrative ledelsen og noen utredere.

Videre er representanter for fagpresse her som vanlig.

Advokatforum har vist seg å være nyttig for å dele kunnskap og få innblikk i hva som rører seg på viktige fagfelt og i forventninger til Høyesterett. Innspillene vi får, tar vi med oss i vårt videre arbeid. Slike forventninger har jeg også til årets møte!

Dagens tema skaper engasjement. Det berører det viktigste vi har: Barna våre. 

Bakteppet kjenner dere, men la meg kort gjenta noen hovedpunkter:   

De siste årene har Den europeiske menneskerettsdomstolen – EMD - behandlet mange saker om norsk barnevern. Etter en lang periode med svært få domfellelser mot Norge, slo EMD i en rekke norske barnevernssaker fast at retten til respekt for privatliv og familieliv var krenket og EMK artikkel 8 brutt.  

Storkammerdommen «Strand Lobben mot Norge» fra september 2019 er sentral. 

Kritikken fra EMD var særlig at målsetningen om å gjenforene de biologiske foreldrene og barna ikke var tilstrekkelig ivaretatt. Når målet er gjenforening, skal tiltak som innskrenker familiebånd som hovedregel være midlertidige, og myndighetene må aktivt arbeide for å opprettholde og videreføre båndene. Målsettingen er imidlertid ikke absolutt - det kan gjøres unntak i særlige tilfeller. 

Norske myndigheter ble særlig kritisert for å ha begrenset samværet mellom barn og biologiske foreldre for mye, uten å gi tilstrekkelige begrunnelser for hvorfor gjenforeningsmålet så ut til å være oppgitt. Derimot har det i mindre grad vært kritikk mot avgjørelser om å overta omsorgen for barn. 

På bakgrunn av «Strand Lobben»-dommen besluttet jeg at tre barnevernssaker vinteren 2020 skulle behandles i vårt storkammer, det vil si med 11 dommere og ikke bare fem som normalt. Sakene gjaldt adopsjon, omsorgsovertakelse og samvær. Den offentlige interessen var stor, og ankeforhandlingen ble video-overført. 

Høyesterett kom til at norsk barnevernlovgivning ikke brøt med EMK eller praksis fra EMD, men Høyesterett pekte på flere områder hvor praksis i norsk barneverntjeneste, fylkesnemnder og domstoler måtte justeres.

Mange saker som hadde blitt stanset i påvente av storkammeravgjørelsene, ble deretter avgjort på grunnlag av de kriteriene som ble trukket opp der. 

Høyesterett tok også senere inn flere nye saker, for å avklare ulike spørsmål som ikke var dekket av storkammersakene. Høyesterett behandlet ti barnevernssaker i avdeling i 2020, fem i 2021, seks i 2022 og én så langt i år. Mange av sakene har handlet om samvær, og reglene er nå utdypet gjennom ulike typetilfeller. Blant annet er det gitt føringer om grunnlaget for å gi svært begrenset samvær. Høyesterett har også behandlet prosessuelle problemstillinger. Spørsmål om partsrettigheter til besteforeldre og fosterforeldre er eksempler her.

Før sommeren i år behandlet Høyesterett dessuten en sak der en mor som hadde blitt fratatt omsorg for datteren, fikk økonomisk kompensasjon. Dette fordi kommunen hadde krenket hennes rett til familieliv da barnevernssaken ble behandlet. 

EMD fortsatte å realitetsbehandle flere saker mot Norge i årene etter Strand Lobben. Norge ble felt i flere saker som gjaldt avgjørelser fra tiden før storkammersakene i Høyesterett, og som dermed var basert på tidligere rettspraksis. 

Forholdet mellom EMD og Norges Høyesterett skjer gjennom avgjørelsene som avsies.

Gjennom avgjørelsene fra EMD ser man hvordan domstolen i Strasbourg stiller seg til den kursendringen Høyesterett har trukket opp. Og EMD har så langt ikke felt Norge for brudd på EMK i klagesaker fra tiden etter kursendringen. Men her må jeg legge til at det er flere saker til behandling i EMD som ikke er avgjort ennå.

Inntrykket av at vi er på riktig spor forsterkes ved at Europarådets ministerkomité, som følger med på statenes oppfølging av EMDs avgjørelser, i desember i fjor stilte seg positive til den veiledningen som Høyesterett har gitt til barneverntjenesten, nemndene og de nasjonale domstoler. 

Ministerkomiteen har også notert at dokumentasjon som er fremlagt for dem, indikerer at praksisen i nemdene og domstolene er i tråd med Høyesteretts avgjørelser og med konvensjonens krav.

Dette tar jeg som uttrykk for at det er gjort et godt arbeid på dette feltet i de senere år. Men vi kan ikke slå oss til ro med det. Kontinuerlig må det arbeides for å sikre tilstrekkelig god behandling av barnevernssaker på alle nivåer.

Det går som en rød tråd gjennom avgjørelsene våre at underinstansene må få tydelig frem i sine avgjørelser hvilket grunnlag resultatet bygger på, og at dette grunnlaget må være tilstrekkelig oppdatert. Videre må det gis en tydelig og overbevisende begrunnelse for resultatet som blant annet får frem hvordan de ulike hensynene er avveid. Mye av kritikken fra EMD har nettopp gått ut på at disse kravene ikke har vært godt nok oppfylt.

Her vil jeg nøye meg med å trekke frem ett punkt hvor det var et klart behov for forbedring:

I EMDs praksis har hensynet til familiebånd særlig vært løftet frem. I norsk rettstradisjon har hensynet til barnets beste vært det mest fremtredende hensynet. Selv om også hensynet til familiebånd har hatt betydning, har det ofte vært som en underforstått og delvis ikke uttalt forutsetning.  

I en av storkammer-avgjørelsene pekte Høyesterett på hvor viktig det er at barnevernet, fylkesnemndene og domstolene i sine avgjørelser klart synliggjør hvordan hensynet til familiebånd er vurdert, og hvordan dette er holdt opp mot øvrige hensyn på barnets side. 

For å forstå norsk praksis i lys av EMDs praksis er det også viktig å være seg bevisst at perspektivet er noe annerledes når EMD behandler en klage enn når nasjonale domstoler behandler en barnevernssak. 

EMD ser bakover i tid og vurderer den samlede behandlingen i barnevernet, fylkesnemnda og domstolene opp mot konvensjonen.

Norske domstoler må derimot ta stilling til nåtidssituasjonen og velge de tiltakene som på domstidspunktet er den klart beste løsningen for barnet i tiden fremover. Feil begått tidligere i prosessen vil kunne ha betydning, men vil ikke nødvendigvis være avgjørende. 

Dette ble fremhevet i en av barnevernssakene i storkammer. EMD anerkjente i en senere avgjørelse dette poenget og viste til storkammer-avgjørelsen.  

Slike signaler bidrar til å forklare hvorfor et inngrep ikke nødvendigvis må opphøre, selv om det konstateres at krenkelser har skjedd underveis i prosessen.  Men jeg har forståelse for at dette ikke alltid er så lett å kommunisere til dem det angår.

Dette var en rask og helt overordnet oppsummering av utviklingen de siste årene, fra mitt ståsted.

Nå ønsker jeg dialog med dere og deres perspektiv. 

Fem år etter Strand-Lobben: Hva har skjedd siden storkammersakene i 2020, hvor står vi, hva mangler eventuelt av avklaringer fra Høyesterett, og hvordan har retningslinjene fra Høyesterett fungert? Har kursendringen hatt noen negative følger? 

Vær gjerne helt konkrete om dere mener det er spørsmål som fremdeles er uavklarte eller av andre grunner bør til Høyesterett.

Og særlig til dere som er i kontakt med de privatpersonene sakene gjelder: Opplever de at det har skjedd reelle endringer i hvordan myndighetene vektlegger målet om gjenforening, og hva burde Høyesterett eventuelt ha gjort annerledes? 

Jeg ser frem til å høre deres innspill og meninger, både om de temaene jeg har vært innom og om problemstillinger jeg ikke har kommet inn på.  

Med dette ønsker jeg dere alle et godt og konstruktivt møte!