Innledning til Advokatforum 2025

Kjære alle sammen!

Det er en stor glede for meg å ønske dere velkommen til årets Advokatforum her i Høyesteretts møtesal. 

Advokatforum ble innført som et årlig arrangement i 2018. Formålet er å legge til rette for en god og konstruktiv dialog mellom Høyesterett og advokatene som gruppe. 

Advokatene er fortsatt kjernegruppen i Advokatforum. Men etter hvert har også dommere i de øvrige instanser og enkelte andre grupper deltatt. I år har vi i lys av temaene invitert aktører fra blant annet banksektoren og akademia.  

Årets tema er Høyesterett og formueretten. Ettersom formueretten omfatter mange rettsområder, har vi valgt ut undertemaene «Finansavtaler og forbrukervern» og «Den alminnelige obligasjonsretten». 

***

Jeg starter med å trekke frem noen relevante saker som har vært opp i Høyesterett de senere årene.

På området for finansavtaler har vi i 2020 og 2022 hatt to saker om misbruk av Bank-ID (HR-2020-2021-A og HR-2022-1752-A), som begge har reist spørsmål om ansvarsforholdet mellom bank og kunde. Noen år tidligere behandlet vi to saker om privatkunders kjøp av investeringsprodukter, der spørsmålet var om avtalene skulle settes til side etter avtaleloven § 36 (Rt-2012-355 (Lognvik) og Rt-2013-388 (Røeggen, storkammer)). 

Innenfor alminnelig obligasjonsrett har Høyesterett alltid spilt en viktig rolle i rettsutviklingen i samspill med juridisk teori. Et helt nylig eksempel er saken om frakt av frossen laks til Kina (HR-2025-823-A), der Høyesterett avklarte vilkårene for heving av avtaler med tilbakevirkende kraft. Et annet eksempel fra i år er saken, HR-2025-251-A, der Høyesterett gir veiledning for bruken av avtalen § 36 i kommersielle kontraktsforhold. 

Dagens hovedspørsmål er hvor behovet er størst for rettsavklaring og rettsutvikling fremover. Her på Advokatforum inntar Høyesterett lytterposisjon. Innspill fra fagmiljøene blir notert ned. Og så blir det opp til ankeutvalget å vurdere om det er tilstrekkelig grunn til henvisning i de konkrete sakene. 

***

Årets tema har en klar linje til Advokatforum i 2019, der temaet var «Forretningsjuridiske saker i Høyesterett», som ble definert som tvister mellom aktører i forretningslivet. Vinklingen den gangen var at det var relativt få saker mellom aktører i forretningslivet, og at antallet saker om avtale- og kontraktsrett hadde gått kraftig ned de siste 15 årene. 

Vårt inntrykk er at det siden 2019 har tatt seg opp noe, kanskje særlig innenfor entreprisesaker.

Den samme nedadgående tendensen omtaler professor Sæbø i sin leder «Høyesterett og formueretten» i Lov og Rett nr. 6 for 2025. 

Som også Sæbø peker på, skyldes nok nedgangen særlig at Høyesterett generelt behandler færre saker nå enn før. Dels fordi vi har gått fra å være ankedomstol til en tilnærmet ren prejudikatdomstol. Dels fordi den enkelte sak i seg selv er mer tid- og arbeidskrevende. 

En tilsvarende nedgang vil derfor kunne spores på de fleste – eller kanskje alle – rettsområder. 

Nedganger i saker om formuerett er absolutt ikke uttrykk for redusert interesse for fagområdet. 

Selv om det har vært nedgang i antallet saker, er det ikke dermed sagt at Høyesterett nå spiller en perifer rolle for rettsavklaringen og rettsutviklingen på formuerettens område. Vår tidligere dommerkollega, Arne Ringnes, har nylig undersøkt Høyesteretts praksis innenfor kommersiell kontraktsrett og selskapsrett de siste 10-15 årene. Hans hovedinntrykk er at Høyesteretts bidrag til rettsutviklingen på disse områdene er større og bredere enn hva han trodde på forhånd. 

Arne er til stede her i dag, og kanskje vil han utdype dette litt nærmere.

***

Høyesterett ønsker å spille en sentral rolle for rettsavklaring og rettsutvikling på alle rettsområder, ikke minst innenfor formueretten, som er et av de tradisjonelt sentrale fagområdene for Høyesterett. Selv om det ikke er avgjørende for ankesilingen, nevner jeg at dette er et fagområde som fortsatt står mange dommeres hjerter nær. 

La det derfor være klart at Høyesterett ønsker et bredt tilfang av formuerettslige saker.

***

Det kan imidlertid ofte være en utfordring å finne de egnede sakene. 

Høyesteretts rolle som prejudikatdomstol innebærer at vi normalt ikke fremmer saker som i det vesentlige gjelder bevisvurdering, eller hvor tyngdepunktet ligger i det faktiske og det konkrete. Faktum og bevis vil kunne skygge for eventuelle prinsipielle spørsmål. Ankeutvalget vil i silingsvurderingen derfor gjerne vektlegge at det ikke bør gå med uforholdsmessig tid og krefter på vurderinger som ikke er prinsipielle. 

Høyesterett har selv visse virkemidler, ikke minst mulighet til å nekte bevisanke fremmet eller skjære til saken på annen måte. Slik tilskjæring kan imidlertid være vanskelig. Vi bruker mye tid på å diskutere dette internt, men innser at vi ikke alltid lykkes med en god tilskjæring.

I lys av dette er det viktig for meg å understreke advokatenes ansvar for å tilrettelegge sakene slik at de egner seg for rettsavklaring eller rettsutvikling i Høyesterett. 

Som understreket i Advokatveiledningen, må anken utformes i lys av hva som er vurderingstemaet for ankeutvalget, nemlig om vilkårene for anketillatelse i tvisteloven § 30-4 er oppfylt. 

Rettsspørsmålene må stå i forgrunnen og sakens prinsipielle spørsmål løftes frem. Gjelder anken særlig den konkrete rettsanvendelsen, kan oppgaven for advokaten være å vise hvorfor en avgjørelse fra Høyesterett kan ha overføringsverdi til andre saker. 

I anken bør det også begrunnes hvorfor det er behov for avklaring eller rettsutvikling, og hvorfor saken egner seg for behandling i Høyesterett. 

Dersom saken gjelder bevisspørsmål, kan muligheten for at den slipper inn, ikke sjelden bero på hvordan advokatene legger til rette for en god behandling i Høyesterett. Kan anke over visse bevisspørsmål droppes? Kan saken skjæres til slik at de rettsspørsmål som særlig reiser flere eller mer omfattende bevisspørsmål, faller bort? Noen advokater er svært gode til dette.

 

At en anke ikke er tillatt fremmet, betyr altså ikke uten videre at ankeutvalget mener at de rettsspørsmål saken reiser, ikke fortjener behandling i Høyesterett. Forklaringen kan være at nettopp den aktuelle saken ikke er egnet. I tilfelle vil en mer egnet sak om samme problemstilling kunne bli sluppet inn. 

***

Høyesterett rekrutterer bredt og har en dommersammensetning som både sikrer generalistens helhetssyn og spesialerfaring og kunnskap innenfor forretningsjuridiske områder. Mange av dommerne har en fortid som forretningsadvokater. Høyesteretts dommere er dessuten godt trenet i å sette seg inn i ulike rettsspørsmål og samfunnsområder de ikke kjenner så godt fra før. 

Uansett er det advokatenes oppgave under ankeforhandlingen å klargjøre og løfte frem alle forhold av betydning for avgjørelsen og gi dommerne den nødvendige innsikt, også om forhold som ikke er rent juridiske. Ikke minst kan bransjeforståelse være viktig, og denne må prosessfullmektigene formidle til dommerne.  

***

Avslutningsvis vil jeg kort nevne at det ved behandlingen av formuerettslige tvister ikke sjelden kan være argumentasjon å hente i rettsavgjørelser og rettslitteratur fra de øvrige nordiske land, både for advokater og dommere. Dette er et tema som etter initiativ fra oss i Norges Høyesterett ble drøftet på et nordisk høyesterettsdommerseminar i år, og som vi også har løftet frem internt her i Høyesterett. 

***

Med dette ønsker jeg alle et godt møte! Jeg håper vi får en god og konstruktiv dialog. 

Jeg gir nå ordet til dagens første møteleder – Bergljot Webster.