There is a license error on this site:
License has expired
The Web site remains functional, but this message will be displayed until the license error has been corrected.

To correct this error:If you do not have a license file, please request one from EPiServer License Center.
Innledning til Advokatforum 2026

Innledning til Advokatforum 2026

Advokatforum 2026 ble avholdt 15. oktober. Temaet varaArbeidsrett. Et arbeidsliv i endring – rettsavklaring, rettsutvikling og partshjelp i Høyesterett. Justitiarius Toril Marie Øie holdt denne innledningstalen. 

Kjære alle sammen! Det er en stor glede for meg å ønske dere velkommen til Høyesteretts møtesal og til årets Advokatforum. 

Advokatforum ble innført som et årlig arrangement i 2018. Formålet er å legge til rette for en god og konstruktiv dialog mellom Høyesterett og advokatene som gruppe. 

Tidligere advokatfora har hatt generelle temaer, som ankesiling (2018) og saksforberedelse og prosedyre for Høyesterett (2023), og mer spesifikke temaer fra bestemte rettsområder, som barnevern (2024) og formuerett (2025). I år har vi altså igjen valgt et bestemt rettsområde, nemlig arbeidsrett.

Vi har invitert advokater som har prosedert arbeidsrettssaker i Høyesterett de siste fem årene, samt representanter for organisasjonene, de store advokatfirmaene og noen mindre advokatfirmaer som særlig jobber med arbeidsrett. 

Selv om advokater er kjernegruppen i Advokatforum, har vi også invitert andre relevante aktører. Vi har i år deltakere i salen fra lagmannsrettene, arbeidsretten, riksmekleren og akademia. 

Videre er representanter fra fagpressen her som vanlig. 

Fra Høyesterett møter de fleste av dommerne, den administrative ledelsen og noen utredere. 

Arbeidsrett har betydning både for den enkelte og for samfunnet som helhet. Høyesteretts ankeutvalg får jevnlig anker om arbeidsrett på sitt bord, og i et normalår henvises gjerne 4-5 slike saker til behandling i avdeling. Få andre sivile rettsområder har for tiden flere saker i avdeling i Høyesterett per år.

Den første sivile dommen som Høyesterett avsa i 2026, gjaldt arbeidsgivers adgang til å avslutte et arbeidsforhold gjennom avtale om fratreden med etterlønn. 

Så sent som i går ble det avsagt en dom som klargjør innholdet i begrepet «særlig uavhengig stilling» i arbeidsmiljølovens kapittel om arbeidstid.

Neste uke, den 21. oktober, behandler Høyesterett en sak om avvikling av ekstraferie for arbeidstaker over 60 år. Og den 18. november skal det opp en sak der spørsmålet er om tre leveringsbud tilknyttet matleveringstjenesten Wolt – som driver sin virksomhet gjennom digitale plattformer – er å anse som arbeidstakere eller selvstendige oppdragstakere. 

Videre er det denne uken henvist en ny arbeidsrettssak. Den gjelder lønnstillegg for tilrettelagte avhør i Oslo politidistrikt og spørsmålet om en særavtale under hovedtariffavtalen i staten har individuell ettervirkning. 

Woltsaken om såkalte plattformarbeidere er et godt eksempel på «et arbeidsliv i endring», som er stikkord for den delen av forumet hvor vi retter oppmerksomheten mot behovet for rettsavklaring og rettsutvikling. 

Under denne delen er spørsmålet hvor det særlig er behov for rettsavklaring og rettsutvikling i tiden fremover. Her på Advokatforum ønsker Høyesterett å innta lytterposisjon og motta innspill – det er dere som arbeidsrettsadvokater som har best innsikt i hva som rører seg i det praktiske arbeidsliv og hvor behovet for avklaring, eller kanskje rettsutvikling, er størst. 

Det blir skrevet referat, slik at ankeutvalget kan se hen til innspillene under ankesilingen.  

Så blir det opp til ankeutvalget å vurdere om det er tilstrekkelig grunn til henvisning i den enkelte sak. 

Som fremhevet i Advokatveiledningen vår, må anken utformes i lys av hva som er vurderingstemaet for ankeutvalget, først og fremst om det gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak, eller som det av andre grunner er særlig viktig å få avgjort i Høyesterett. 

Anken bør begrunne hvorfor det er behov for rettsavklaring eller rettsutvikling.

Det er imidlertid ikke nok at anken tar opp et prinsipielt spørsmål. Saken – slik den er presentert i anken - må for ankeutvalget fremstå som godt eget til å avgjøre dette spørsmålet. Hvis ikke kan det være at ankeutvalget vil vente til det kommer en mer egnet anke.

Anken må derfor også få frem hvorfor saken egner seg for behandling i Høyesterett.

Det innebærer at rettsspørsmålene bør stå i forgrunnen og ikke drukne i faktum. Sakens prinsipielle spørsmål bør løftes tydelig frem. Hvis tvisten særlig gjelder den konkrete rettsanvendelsen, kan oppgaven for advokaten være å vise hvorfor Høyesteretts avgjørelse vil få overføringsverdi til andre saker og være det som kan kalles et eksempelprejudikat. 

Deltemaet «behandlingen av arbeidsrettssaker i Høyesterett – særlig om partshjelp» omhandler behandlingen av sakene når de først er henvist til avdeling. Måten advokatene presenterer og tilrettelegger sakene på under ankeforhandlingen kan ha stor betydning for hvilke avklaringer Høyesterett har grunnlag for å gi i dommen.

Partshjelp er løftet særlig frem. I arbeidsrettssaker er det vanlig at det blir erklært partshjelp, både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Jeg håper at vi i dag kan ha en dialog om når partshjelp er hensiktsmessig, og hva som i den enkelte sak er en hensiktsmessig form – opptreden med prosessfullmektig eller ved et skriftlig innlegg. Dette vil selvsagt kunne variere noe fra sak til sak, men kanskje er det mulig å trekke frem noen utgangspunkter.

Med dette ønsker jeg alle et godt møte! Jeg håper vi får en god og konstruktiv dialog.

Jeg gir nå ordet til dagens møteledere – høyesterettsdommerne Ingvald Falch og Kine Steinsvik.