Tale på jordskiftesamling

Kjære alle sammen!

Det er en stor glede for meg å ønske dere alle velkommen til Høyesterett!

Dette er første gang vi inviterer til et seminar med både jordskiftedommere og jordskiftelagdommere, og førstelagmenn. 

Så dette er en merkedag.

***

Av gods får ingen mann for meget, sa Henrik Ibsen.

Og er det noe vi dommere vet – nesten 120 år etter Ibsens død – er det at jord og eiendomsforhold stadig skaper konflikter som må løses.

Helt siden slutten av 1800-tallet har jordskifteretten vært organisert som en særdomstol, et viktig lavterskeltilbudet og en konfliktløser for alle som eier et stykke Norge.

Jordskifteretten har en rekke verktøy som jeg tror de alminnelige domstolene innimellom kunne ønske seg.

Som del av den tredje statsmakt – som førsteinstans – er jordskifteretten med på å legge grunnlaget for rettsutviklingen på de områdene jordskifteretten behandler.

***

Temaet i dag er først og fremst samspillet og dialogen mellom de ulike instansene, mellom jordskifteretter, lagmannsretter og Høyesterett.

Formålet med samlingen er å lære mer om hverandres arbeidshverdag og arbeidsmåte, ikke minst hvor «skoen trykker» i jordskiftesaker.

Vi har ulike roller.

I jordskifteretten og i lagmannsretten er fokuset først og fremst på å løse tvister mellom parter i sivile saker, hvor faktum og konkrete vurderinger veier tungt. I jordskifteretten er det heller ikke nødvendig med advokat.

Høyesteretts hovedoppgave er ikke i seg selv å løse konflikter – selv om dette er et resultat av vår virksomhet. Høyesterett er en tilnærmet prejudikatdomstol – ikke en alminnelig ankedomstol – og vi skal først og fremst arbeide for rettsavklaring og rettsutvikling. Vi har vid adgang til ankesiling og kan dermed gå mer i dybden på de sakene vi slipper inn til behandling.

Selv om vi har ulike funksjoner, har vi et felles mål: Vi skal verne om rettssikkerheten og rettsstaten. Da er det viktig med god kvalitet i alle ledd. Mest av hensyn til dem avgjørelsene gjelder. For Høyesteretts del er det viktig at dommene også gir god rettslig avklaring - for dere i jordskifterettene og lagmannsrettene og for rettslivet og publikum for øvrig.

***

En god og grundig behandling i jordskifterettene og lagmannsrettene er viktig for en hensiktsmessig og effektiv behandling i Høyesterett.

Vi er derfor glade for at Domstolsadministrasjonen har økt oppmerksomhet og satsing på jordskifterettene.

Som eksempel vil jeg trekke frem dronestrategien for jordskifterettene, utarbeidet av Domstoladministrasjonen.  Dette er et område med stort potensial.

Høyesterett har selv nytt godt av dronefilming, blant annet i Voss Gondol-saken som ble behandlet i vår. Saken gjaldt oppføring av en gondolbane og reiste et prinsipielt spørsmål om eiendomsrettens utstrekning oppad.

Det er naturlig å se for seg at jordskifterettens dronekompetanse og tekniske ressurser kan bli en viktig ressurs for de alminnelige domstolene.

Den økte samlokaliseringen bidrar til positive erfaringsutvekslinger generelt i domstolen. Det vil igjen kunne styrke avgjørelsesgrunnlaget og bidra til bedre avgjørelser.

***

Høyesterett har de siste fem årene mottatt nærmere 80 anker over dommer og jordskifteavgjørelser som har sitt utspring i avgjørelser fra jordskifterettene. Men som på andre rettsfelt, har bare en brøkdel sluppet gjennom til ankebehandling.

I tillegg kommer en rekke anker over saksstyrende avgjørelser og andre avgjørelser.

Av henviste jordskiftesaker som ble behandlet i avdeling i Høyesterett de siste årene, vil jeg trekke rem noen få:

Saken som ble avsagt for knappe halvannen uke siden, HR-2022-2068-A, var en erstatningssak etter skade fra beitende dyr på ferdigplen. Det var særlig spørsmål om manglende gjerde kunne regnes som medvirkning til skaden.

Høyesterett kom til at selv om det ikke er gjerdeplikt etter loven, kan det regnes som medvirkning at skadelidte ikke hadde gjerde.

HR-2020-1910-A gjaldt forståelsen av jordskifteloven § 3-2. Det ble blant annet presisert at man kan ta i betraktning andre innsatsfaktorer enn selveid jord, for eksempel leiejord, ved vurderingen av om eiendommen er «vanskeleg å bruke på tenleg måte etter tida og tilhøva», som det står i bestemmelsen.

Høyesterett presiserte også at det må kreves et reelt og påviselig behov for å unytte eiendommen på en måte som blir vanskeliggjort med nåværende eiendomsutforming.

I HR-2019-2102-A var spørsmålet om en begjæring til jordskifteretten om bruksordning for vinterbrøyting av vei i et større hytteområde kunne fremmes når reguleringsplanen for området inneholdt forbud mot slik brøyting (jordskifteloven § 3-17).

Høyesterett fant – i likhet med jordskifteretten – at kravet ikke kunne tas til følge. Det ble lagt til grunn at jordskiftelova § 3-17 første ledd inneholdt et materielt vilkår for jordskifteavgjørelse.

HR-2018-2262-U gjaldt et urbant jordskifte, og reiste spørsmål knyttet til prinsippene for fordeling og beregning av verdiøkningen.

Det er nok potensial for å henvise flere jordskiftesaker.

En utfordring er å få fremhevet de prinsipielle spørsmålene.

I mange tilfeller vil sakens kjerne ligge i konkrete bevisvurderinger, slik at det prinsipielle lett vil komme i bakgrunnen ved en eventuell anke til Høyesterett.  Da øker sannsynligheten for at anken nektes fremmet.

Jeg har forståelse for at jordskifteretten ikke alltid kan gi seg i kast med kompliserte prinsipielle spørsmål.

Men: Dersom dere gjentatte ganger identifiserer uavklarte rettsspørsmål som dere mener bør avklares av Høyesterett, er det nyttig for oss om dere i avgjørelsene helt konkret peker ut problemstillingene.

Det kan dere gjøre uten at dere av den grunn trenger å gå nærmere inn på spørsmålet. En slik utpeking av problemstillinger kan bidra til at spørsmål som Høyesterett bør behandle i siste instans, fanges opp og til slutt ender her.

***

Selv om vi skal være varsomme med å diskutere konkrete rettslige problemstillinger, håper jeg vi gjennom dagen ser enda klarere hvordan vi kan styrke samspillet mellom instansene og hvordan vi best kan utnytte hverandres ressurser.

Forhåpentligvis er samlingen i seg selv et godt tiltak for å få ny kunnskap og ny inspirasjon.

Jeg vil til slutt takke gruppen som har jobbet frem programmet

o   Førstelagmann Nina Sollie

o   Jordskiftelagdommer Liv Oddveig Nergaard

o   Jordskifterettslederne Annlaug Helene Kjelstad og Øystein Jakob Bjerva

o   i tillegg til høyesterettsdommerne Borgar Høgetveit Berg og Aage Thor Falkanger

Noen av dere har kanskje vært på besøk i Høyesterett tidligere. Vi har likevel lagt inn en omvisning i programmet avslutningsvis for de som har lyst og anledning.

Jeg ser frem til en fin dag sammen med dere alle!