Hvor styrende skal en megler være?

Johansen beskriver Meklingens landevei som en vei med ei grøft på hver side.

Partene er eksperter på egne liv, men jordskifterettens meklere er eksperter på eiendom. Det sier jordskiftedommer Olav Johansen, som våren 2018 gjennomførte master i konfliktmegling ved universitetet i København

Artikkel fra domstolmagasinet Rett på sak 3/2018

- Temaet for masteroppgaven min er hvor styrende en mekler bør være i forhold til resultatet i tvisten. Dette er også et tilbakevendende spørsmål i meklingsteorien.

Johansen ble utdannet jordskiftekandidat på Ås i 1991, han har jobbet i jordskifteretten siden 1995; ett år i Akershus og Oslo jordskifterett, og resten i Aust-Agder jordskifterett.

- Oppgavens undersøkelse er gjennomført i jordskifteretten, men jeg mener at det meste av det jeg har kommet fram til er like relevant for rettsmeklere i de ordinære domstolene, sier Johansen. - Det som er spesielt med jordskifteretten er at vi alltid mekler innenfor et tema der vi er fageksperter i tillegg til at vi kan jussen. - Jeg har sett på to temaer: om å lede partene mot et rettslig riktig resultat og mot et resultat som gir optimal faglig gevinst.

Uklare rammer for mekling

- Jeg opplever at veiledningen, hvis jeg kan kalle det det, i de rettslige rammene om hvordan vi faktisk skal mekle, er svært uklar. Lovteksten er bare noen linjer, og går du til forarbeidene, er de også svært uklare og fulle av selvmotsigelser, forklarer Johansen. - Min oppsummering av meklerens rammer er at de forklarer at mekleren skal være tilbaketrukket og tilretteleggende, men at mekleren stort sett kan se bort fra alle prinsippene hvis det «passer best». Dette beskriver jeg i oppgaven.

- Det jeg har funnet i intervjuene er at meklerne mener det både går an å styre for mye og for lite, og at begge deler kan bli galt. Dermed har jeg jobbet fram en modell jeg har kalt «Meklingens landevei».

«Meklingens landevei»

Johansen beskriver Meklingens landevei som en vei med ei grøft på hver side.

- Hvis mekleren styrer for mye, er det fare for rettssikkerheten, fordi det kan bli en slags dom på sviktende grunnlag. Saken er ikke ordentlig opplyst, det er ikke bevisførsel, prosedyre, kontradiksjon eller ankemulighet. Da kan partene falle i grøfta som handler om for mye styrt og evaluerende mekling, altså grøfta til høyre.

- Hvis mekleren veileder for lite, mener rettsmeklerne i jordskifteretten at partene kan ende på helt urimelige resultater ved at de inngår forlik på feil rettslig grunnlag. Da kan partene falle i den venstre grøfta, som handler om for lite styring av meklingen, altså for tilretteleggende.

Man kan si at de forskjellige meklingsteoriene har forskjellig bredde både på veien og på grøftene. Som figuren viser mener de som mekler i jordskifteretten at de har større plikt til å veilede når en part er selvprosederende enn når han eller hun har advokat.

Reflekterte kolleger

- Alle de jeg har intervjuet ser at selvprosederende parter kan havne i situasjoner der de kan ende med feil rettslig resultat, og at mekler bør veilede uten å komme med rene domsprognoser, forteller Johansen. - Når det gjelder hvor aktive meklerne bør være innenfor det faglige, mener også allejeg har intervjuetat mekler bør unngå å komme med gode råd for tidlig, men at det må gå an å komme med noen ideer hvis partene står helt fast. Et godt råd fra de jeg har intervjuet er at man skal lytte først og snakke siden, forteller han.

- Ut fra meklingsteori og egen erfaring mener jeg at mekler som er dommer av yrke har mer makt enn han eller hun ofte er klar over. Johansen viser til avsnitt om «Kjøkkenspesialister, velmenende råd og makt» i masteroppgaven.

- Jeg er forresten gledelig overrasket over hvor reflekterte kollegene mine er om disse vanskelige spørsmålene ut fra hvor lite opplæring i meklingsteori de har fått.

Sitat fra intervju

«Vi er fagpersoner og har sett masse eksempler på mulige løsninger. Det er bra at vi kommer med løsninger. Det er jo derfor du drar til en kjøkkenspesialist. For å få ideer. «Å ja, du kan henge skapet på veggen, det hadde jeg aldri tenkt på!» De kommer jo til oss som er fagpersoner. Jeg var nettopp på møte og forklarte for partene at vi kunne tilpasse grensa. «Å, kan dere det?» Og så ville de ha ei tilpassa grense. «Det var kjempegreit! Det vil vi ha!» De kjente jo ikke til muligheten før jeg fortalte om den.»

Ikke en helt A4-master

Johansen har skrevet en rimelig muntlig oppgave, og den er på ingen måte en helt A4-oppgave. Han sier selv; 

- Jeg har skrevet hele oppgaven så muntlig og lett forståelig som jeg turte overfor de danske sensorene. Den ble godt tatt imot. Oppgavens forord og innledning handler både om Ian Dury, om hans sang «Reasons to be cheerful part 3» og om det å ta en master i konfliktmegling.

Så har jeg forsøkt å krydre med gode eksempler og sammenligninger gjennom oppgaven, samtidig som jeg prøver å ha et ganske lett og muntlig språk.

Ingen utendørsmekling i teorien

- De jeg har intervjuet peker på nytten av å ta deler av meklingen utendørs. Det å mekle utendørs er det ikke noe fokus på verken i teorien jeg har lest, eller i opplæringen jeg har fått gjennom masterstudiet, forteller Johansen. – Det å mekle og å se på saker i terrenget er imidlertid helt vanlig i jordskiftesaker.

- I oppgaven har jeg også tatt med noen «læresetninger» fra jordskifteretten om utendørsmekling for de som ikke har prøvd det; «Virkeligheten stemmer alltid.» «Som pedagogisk virkemiddel er virkeligheten uovertruffen.» og «Virkeligheten er kreativitetens springbrett.»

Johansen forteller at de han intervjuet mener en mekler bør være ærlig og tydelig om det eiendomsfaglige og kartfaglige i en mekling.

- Jordskifterettens meklinger består ofte en del historisk og teknisk detektivarbeid, der vi av og til finner fasiten i marka. Hvis mekleren for eksempel forklarer hvordan et kart ble laget, er ikke dette en domsprognose, men faglige fakta som det er bedre å forklare partene om enn å skjule.  

- Hvis partene er sammen med en mekler, og de finner bolten i marka, vil det at den «tapende» parten selv forstår hvorfor han tok feil, ofte føre til at han forsoner seg med resultatet. Dette pedagogiske poenget er underkommunisert. Jordskifterettens tekniske side er helt avgjørende for å løse saker på denne måten.

Grunnprinsipper

- Det er noen grunnprinsipper en mekler bør styre etter. Det å få partene i tale, å få dem til å lytte, å avklare hva konflikten handler om og å la partene få ta del i den kreative prosessen. Frykten for å gjøre noe feil som mekler må allikevel ikke skremme folk fra å forsøke. Alle meklinger er forskjellige, opplever Johansen.

- Mens jussen fokuserer på hva som er riktig for partene, fokuserer mekling på hva som er viktig.  Det skal være budskapet mitt når jeg nå drar ut på indremisjonsmarken i domstolene, forteller Johansen.

Johansen har meklet mye. Han forteller at plan A for han alltid har vært å se om det går an å få en minnelig løsning. La partene blir enige sammen.

- Nå har jeg enda mer kunnskap for å kunne utvikle den delen av faget som jeg synes er mest spennende. Nemlig dialog og samhandling. Være sammen med mennesker og å skape noe sammen. Jeg mener også at vi må mekle mer, og da er det jo greit å ha et papir å vise til. Et som viser at jeg vet hva jeg snakker om, avslutter jordskiftedommer Olav Johansen.

Fakta

Les masteroppgaven «Partene er eksperter på egne liv, men jordskifterettens meklere er eksperter på eiendom. Om faglighet i rettsmekling»
https://www.domstol.no/no/domstoladministrasjonen/publikasjoner/rapporter/
Velg 2018

Les om «Master i Konfliktmægling» på det danske universitets sider.

https://jura.ku.dk/uddannelser/efterogvidereuddannelse/master/