Trenger du advokat?
Saksbehandlingen i jordskifteretten er tilrettelagt slik at det ikke skal være behov for advokat. Du må allikevel selv vurdere om det kan være nyttig for deg med juridsik bistand.
Partene må selv finne dokumentasjon
Som rettighetshaver eller grunneier er du part i den rettslige behandlingen av en sak i jordskifterettene. Det er ditt ansvar å bidra til at saken blir godt nok belyst, blant annet ved å sende inn relevante bevis. Jordskifteretten legger deretter til rette for forberedelse av saken.
I utgangspunktet er det den som går til sak som bestemmer hva saken omfatter. Det vil si at det er partene som beskriver hva jordskifteretten skal behandle og avgjøre.
Hvordan kan du forberede saken?
Generelt er grenser og rettigheter av sentral betydning i en jordskiftesak.
Du finner relevant dokumentasjon i for eksempel:
- Skylddelingsforretning (vanlig for eiendommer skilt ut før 1980). I byområder eller tettbygde områder kan det også ha blitt laget målebrevskart.
- Målebrev med tilhørende kart (vanlig for eiendommer skilt ut fra 1980 til 2010)
- Protokoller fra kartforretning eller oppmålingsforretning (1980 – til i dag).
- Rettsbok, avgjørelser og kart fra tidligere jordskifter og utskiftninger
- Kart av eldre dato, for eksempel Økonomisk kartverk.
- Flyfoto, historiske og nye, se www.norgeibilder.no
Alle eiendommer i Norge har et eget grunnboksblad som viser hvilke dokumenter som er tinglyst på eiendommen. Hos Arkivverket finner du tinglyste dokument frem til ca. 1950. Målebrev kan du få ved å kontakte kommunen.
På www.digitalarkivet.no. finner du blant annet skylddelingsdokumenter og skjøter. For tinglyste dokument etter 1950, se www.kartverket.no.
Informasjon om en eiendom
For landbrukseiendommer
- Normaler for landbruksveger (Landbruks- og matdepartementet)
- Gårdskart på nibio.no ( visning av kart og arealtall for landbrukseiendommer)
- Matrikkelutkastet av 1950 (ca. 85 000 lister over fast eiendom).
- Skog.no (Norges skogeierforbund)
- Beiterett (Norsk sau og geit)