Innkommet krav og saksforberedelse
Når det kommer inn et nytt sakskrav, kontrollerer jordskifteretten først at det formelle ved kravet er i orden. Er det mangler ved kravet, blir den som har krevd saken gjort oppmerksom på det, med frist for retting.
Hvis kravet er i orden, sender jordskifteretten bekreftelse på mottatt krav samtidig som det blir sendt faktura for betaling av inngangsgebyret. Når gebyret er betalt, blir saken forkynt for de øvrige partene i saken.
Partene i saken blir som ledd i saksforberedelsen bedt om å sende inn den skriftlige dokumentasjonen som de mener er av betydning i saken. Om det skal føres vitner i saken, bør det også opplyses så tidlig som mulig. All innkommen dokumentasjon blir sendt ut til sakens parter, og partene gis anledning til å sende merknader til kravet inn til jordskifteretten.
Jordskifteretten kan også kalle inn til saksforberedende rettsmøte. I disse møtene møter partene og eventuelle advokater for blant annet å klarlegge hvem som er parter, hva saken gjelder og planlegge framdriften.
Innkalling til rettsmøte
Fra kravet om sak har kommet inn, tar det vanligvis tre til seks måneder før første rettsmøte, noe avhengig av årstid og landsdel. Ta kontakt med din jordskifterett for nærmere informasjon om saksbehandlingstid. I de fleste saker er befaring en del av rettsmøtet.
Innkalling til rettsmøte blir sendt med minst to ukers varsel. Av innkallingen vil det gå fram hva som skal behandles på møtet. Det er viktig at du møter opp for å ivareta dine interesser. Hvis du ikke har anledning til å møte, kan du gi fullmakt til noen som kan representere deg. Gå til fullmaktsskjema.
Behandlingen av saken i rettsmøte
Rettsmøtet blir vanligvis holdt i et egnet møtelokale nær der saken er, enten i et kommunehus, grendehus eller hos jordskifteretten om saken ikke er alt for langt unna rettens kontor. Rettsmøtet ledes av jordskiftedommeren, som først innleder med hva saken handler om. Deretter får den som har krevd saken ordet for å forklare hvorfor det er satt fram krav om sak. De andre partene får så ordet etter tur. På slutten av møtet orienterer dommeren om hva som skjer videre.
Jordskiftedommeren kan veilede deg om noe er uklart eller vanskelig. Dommeren er upartisk og kan derfor ikke gi råd om for eksempel hvilke standpunkt du bør ta.
I de fleste jordskiftesakene trengs det 1-3 møter, men i omfattende saker kan det bli flere. I de fleste sakene vil det i tillegg være befaring til det aktuelle området. I rettsmøtene får partene forklare seg om saken, bevisene som legges fram og eventuelle vitneforklaringer. Jordskifteretten tar sine avgjørelser på grunnlag av bevisene i saken og det som har kommet fram på rettsmøte. Avgjørelsen blir gjort kjent for partene (forkynt) med informasjon om mulighet for anke (se mer i avsnittet om lagmannsretten som ankeinstans).
Resultatet i de aller fleste saker blir tinglyst og rapporteres til matrikkelmyndigheten i kommunen.
Hvem deltar i saken i jordskifteretten
Som regel er jordskiftedommeren eneste dommer i saken. Dersom en av partene eller dommeren mener det er nødvendig, settes jordskifteretten med to meddommere i tillegg til jordskiftedommeren. I skjønn settes skjønnsretten alltid med to eller fire skjønnsmedlemmer.
Når det deltar meddommere/skjønnsmedlemmer, tas alle avgjørelser av en samlet rett, og det er flertallet som bestemmer. Den enkelte meddommers stemme teller med andre ord like mye som jordskiftedommeren.
Jordskifterettene har tekniske utredere (ingeniører) som har ansvaret for oppmåling og kart som brukes i saken, og videre lager de forslag til verdsetting og jordskifteløsning. Ingeniørene er ofte med på rettsmøtene. Mange av ingeniørene er også rettsmeklere (se mer i avsnittet om rettsmekling.)
Kan du ikke møte?
Parter som ikke kan møte, har mulighet til å la en annen representere seg. Forutsetningen for at denne personen skal bli din fullmektig i saken, er at han eller hun har en fullmakt underskrevet av deg. Fullmakten gir den som representerer deg rett til å foreta prosesshandlinger på dine vegne. Dette kan for eksempel innebære å møte på rettsmøter, inngå rettsforlik og motta innkallinger og forkynninger i saken.
Lagmannsretten er ankedomstol
Alle anker i saker fra jordskifterettene behandles av lagmannsretten.
Hvem deltar i ankesaken?
Ved anke over jordskiftefaglige avgjørelser (arealbytter, oppløsning av sameier, bruksordninger mv.) er det én jordskiftelagdommer og to meddommere (i noen tilfeller fire) som behandler saken.
I andre anker (grensetvister, vegtvister mv.) er det tre dommere i lagmannsretten som behandler saken.
Rettsmekling
Å få avgjort en konflikt gjennom en rettssak kan ta lang tid og koster mye penger. Rettsmekling er i mange tilfeller en raskere, billigere og mer skånsom måte å løse konflikter på. Når et krav et kommet inn, vil jordskifteretten vurdere om en sak kan være egnet for rettsmekling, og partene vil i så fall bli kontaktet om dette.
Fordelene med rettsmekling framfor rettssak:
- Gjennomføres tidlig i saksforberedelsen: Derfor mulighet for raskere og billigere behandling.
- Mindre belastende prosess: Mange synes det er psykisk krevende å ha en sak i domstolene.
- Mindre formelt – og dermed «vennligere»: I en meklingsprosess er det dialog, og partene må ofte være innstilt på å justere sitt opprinnelige standpunkt.
- Mindre konflikt: Bra hvis partene fortsatt skal ha videre kontakt, som naboer og forretningsforbindelser. I tillegg er ikke rettsmekling offentlig. Partene unngår dermed den publisiteten som en ordinær rettsak kan medfører.
Hvordan få tilbud om rettsmekling?
Domstolen vurderer saken når den kommer inn og foreslår rettsmekling hvis de ser at dette er en fordel for saken og partene. Partene må som hovedregel samtykke for at dette skal gjennomføres.
Hvordan foregår rettsmekling i jordskifteretten?
Rettsmekleren er enten ingeniør eller jordskiftedommer, og har satt seg inn i saken på forhånd. I mange tilfeller brukes kart for å rekonstruere grenser eller illustrere løsningsalternativene. Vanligvis foregår meklingen ved at partene møtes på det aktuelle stedet eller i et møtelokale. Mekleren forklarer partene om rettsmeklingsprosessen samt rollen til mekleren og partene. Deretter redegjør partene kort for sitt syn på saken. Mekleren og partene vil stort sett alltid dra ut på befaring for å få en oversikt over det aktuelle området konflikten dreier seg om. Kommer partene til en enighet, inngås et rettsforlik.
Viktig: Mekleren kan ikke si noe om hva en eventuell dom ville ha blitt eller hva som er rett og galt.
Hva hvis dere ikke blir enige?
Omtrent tre av fire meklinger ender med enighet og et såkalt rettsforlik. Hvis ikke, fortsetter behandlingen som en vanlig rettssak med en annen dommer. Ofte vil en rettsmekling uansett innebære en forenkling av det videre arbeidet. Noen uenigheter kan ha blitt løst rundt for eksempel grensemerker, veier og så videre. Det igjen kan medføre at partene kommer til enighet underveis i rettssaken, eller at saken i det minste avvikles raskere.