Klarlegge grenser og rettsforhold
Uklare grenser og rettsforhold er et svært vanlig problem i jordskiftesaker. Ofte ønsker eierne kun å få fastslått hvor grensa mellom eiendommene går, eller hvilke eiendomsforhold som gjelder i et konkret område.
Grensefastsetting
Hvis det er uklare grenser mellom eiendommene, kan jordskifteretten fastsette hvor grensen går. Grensegangen kan også gjelde grenser for bruksretter til for eksempel veier, stier og båtfester. Etter å ha fastsatt hvor grensen går, avmerkes grensen i terrenget, kartfestes og beskrives med koordinater. Dette gjøres for å forebygge framtidig uenighet.
Rettsutgreiing
Uklare eiendoms- og bruksrettsforhold kan avklares gjennom en rettsutgreiing. Formålet er å klarlegge eiendoms- og bruksrettigheter i områder der det antas å være sameie eller sambruk mellom eiendommer. For eksempel kan du få avklart hvem som har grunneiendomsrett, jaktrett eller beiterett når det antas at flere eiendommer i fellesskap har rett til å utnytte et område.
I alle saker hos jordskifteretten vil jordskifteretten først fastslå eiendoms- og rettighetsforholdene. Det gjelder både grensegangs- og rettsutgreiingssaker og i jordskiftesaker for øvrig. Det spesielle med grensegangs- eller rettsutgreiingssak er at saken blir avsluttet når eiendomsgrenser og rettigheter er klarlagt og fastslått.
Endre eiendommer og rettsforhold
I noen tilfeller er ikke klarlegging av rettsforhold nok for å løse problemene. Da kan det være nødvendig å endre eiendommene, avløse rettigheter og gi regler for bruk. Dette kalles for de rettsendrende sakene, og omfatter de forskjellige ulike sakstypene som beskrevet nedenfor.
Ny utforming av eiendom eller alltidvarende bruksrett
Ofte består eiendommer av flere teiger. De kan også på annen måte ha en uhensiktsmessig form. Dersom en annen utforming på eiendommene er mer fornuftig, kan eiendommene omformes ved at de bytter arealer. Slik ny utforming gjennom arealbytte kan også være aktuelt i forbindelse med deling av eiendom og salg av tilleggsjord.
Ved offentlige utbyggingstiltak, som blant annet vei og jernbane, kan det også være nødvendig å utforme eiendommene på nytt for at de skal bli gunstig utformet for det nye tiltaket. I slike saker kan jordskifteretten samtidig holde skjønnet og fastsette erstatninger for skade den enkelte eiendom blir påført ved det nye tiltaket.
Bruksordning (regler om sambruk)
Bruksordningsregler kan gis der det er sameie, eller der eiendomsforholdene gjør at eiendommer blir vanskelige å bruke. Se jordskifteloven § 3-8 på lovdata.no. Slike bruksordninger forandrer ikke selve eiendoms- og rettighetsforholdene, men gir regler for hvordan bruken skal utøves. Regler for bruk av felles privat vei eller skogsbilvei er eksempler på bruksordningssaker.
En bruksordning kan også løse problemer der det er nødvendig at flere grunneiere samarbeider for å få til utbygging i et område.
Etablering av sameie
Jordskifteretten har adgang til å opprette sameier. Se jordskifteloven § 3-5 på lovdata.no. Et nytt sameie kan bare opprettes dersom det vil føre til en bedre løsning enn bruksordning etter jordskifteloven 3-8 ville ha gjort.
Oppløsing av sameie eller sambruk mellom eiendommer
Der grunn og retter ligger i sameie mellom flere eiendommer, kan jordskifteretten løse opp sameiet og dele arealene slik at hver sameier blir eneeier til et areal tilsvarende eiendommens andel i sameiet. Ofte utgjør store utmarksområder slike sameier. Gjennom denne sakstypen kan hver eier få rådighet over sin del av arealet, og på den måten få nye muligheter til å utnytte området.
Jordskifteretten kan også oppløse sambruk mellom flere eiendommer. Med sambruk menes at mer enn én eiendom har rett til å utnytte det samme arealet. Når jordskifteretten oppløser sambruk, kan hver enkelt rettighetshaver få sin rett utlagt på et avgrenset område.
Deling av eiendom
Jordskifteretten kan dele en landbrukseiendom dersom delingstillatelse er gitt, og eiendommer skal nyttes til landsbruksformål. Det er en forutsetning at delingen kan skje etter et på forhånd fastsatt forholdstall. Dette gjelder for eksempel ved fradeling av tunområde, ved fordeling av tilleggsjord eller oppløsing av personlige sameier.
Felles tiltak
Ofte er det ikke tilstrekkelig å gi bruksregler. Når det også er nødvendig å foreta investeringer for å løse problemet, kan jordskifteretten pålegge parter å gjennomføre felles tiltak og foreta felles investeringer. Se jordskifteloven § 3-9på lovdata.no.
For å løse problemer med for eksempel adkomst til et område, må det i tillegg til å ordne med rettigheter også bygges veg. Ofte vil en slik investering være til nytte for flere eiendommer.
Oppretting av lag og fastsetting av vedtekter
Organisering av fellesløsninger krever ofte en organisatorisk overbygning. Lag med vedtekter er da viktig for varige og ordnede forhold. Jordskifteretten kan stifte eller endre ett eksisterende lag og fastsette vedtekter for det nye laget. I forbindelse med tiltak som innebærer en stor risiko, kan jordskifteretten etablere driftselskap. Investeringsbehovet kan i slike tilfeller være stort. Derfor vil deltakelse i driftselskapet være frivillig.
Avløse bruksretter
Varige bruksretter som beiteretter og slåtteretter kan gjøre det vanskelig å bruke en eiendom. Rettighetene kan imidlertid avløses ved at jordskifteretten utmåler erstatning i form av areal, penger eller på andre måter. Et eksempel på dette er jernbanemyndighetene som på denne måten fjerner bruksretter til farlige planoverganger.
Fordele planskapte verdier
Jordskifteretten kan fordele planskapt netto verdiøkning mellom eiendommer som er omfattet av en reguleringsplan. Dersom jordskifteretten skal fordele planskapte verdier, må planmyndighetene i forkant ha gitt planbestemmelser i en reguleringplan og ha foretatt en geografisk avgrensning. Se jordskifteloven § 3-30 - 3-32.
Jordskifte i tettbygde strøk
Et jordskifte i by, tettsted eller hyttefelt kan innebære å
- utforme eiendom eller bruksrett på ny
- fastsette bruksordninger
- fordele kostnader ved felles tiltak
- fordele utbyggingsverdier
- opprette et sameie
- fastsette grenser
- avklare eiendoms- og bruksretter
Skjønn og kombinerte saker
Jordskifteretten kan gjennomføre en rettsendrende sak og samtidig foreta et ekspropriasjonsskjønn eller erstatningsskjønn for de samme eiendommene. Dette blir da en del av jordskiftesaken. Dette er aktuelt ved offentlig ekspropriasjon ved vei- eller jernbaneutbygging og ved offentlige rådighetsinnskrenkninger (eksempelvis naturvern).
Gjennom virkemidlene i jordskifteloven demper jordskifteretten for skadene og ulempene som utbyggings- eller vernetiltaket medfører. Deretter holder retten skjønn basert på alminnelige ekspropriasjonsrettslige regler. Domstolen fastsetter også erstatning for det økonomiske tapet som ikke erstattes fullt ut gjennom jordskiftedelen av saken.
Formålet med skjønn er at jordskifteretten fastslår verdien av eller rettigheter i fast eiendom. Skjønn går vanligvis ut på å fastsette erstatninger, omforme eller avvikle bruksretter eller å fordele kostnader og plikter. I et skjønn blir det vanligvis holdt ett rettsmøte før jordskifteretten tar avgjørelse. Skjønn kan holdes både som egen sak og som en del av en jordskiftesak.
Jordskifteretten holde skjønn som egen sak etter ulike lover:
- Jordskifteloven gir hjemmel til å holde ekspropriasjonsskjønn eller erstatningsskjønn som egen sak når partene har avtalt dette.
- Gjerdeloven gir hjemmel til å holde gjerdeskjønn, for eksempel i forbindelse med fordeling av kostnader ved oppsetting og vedlikehold av gjerde.
- Vegloven gir hjemmel til å holde vegskjønn for private veger som egen sak, for eksempel for å etablere vegrett ved tvang.
- Servituttloven gir hjemmel til å holde servituttskjønn som egen sak, for eksempel for å flytte eller avvikle bruksretter.
- Reindriftsloven gir hjemmel til å holde skjønn som egen sak i forbindelse med tiltak en reindriftsutøver eller grunneier har gjennomført i reinbeiteområde, erstatningsskjønn i forbindelse med at rein har gjort skade på innmark og så videre.
Bruksordning for vei
Bruksordning for vei er en stor og økende sakstype i jordskifterettene. For advokater og parter som ønsker mer informasjon, se Veileder om bruksordninger for veg (PDF, 2024).
Der finner du også flere eksempel-vedtekter. Veilederen gir oversikt over noen aktuelle problemstillinger knyttet til denne type bruksordning samt en skjematisk oversikt over saksgangen i jordskifteretten. Det blir også gitt en oversikt over alternative organisasjonsformer og annen bakgrunnsrett.
Mange veilag vil ha behov for å registrere laget i Brønnøysundregistrene. For å sikre dere at vedtektene tilfredstiller registreringskravene, se eksempel-vedtekter og dialogen med Brønnøysundregistrene i veilederen.
Eksempelvedtekter nynorsk (Word) 2024
Eksempelvedtekter bokmål (Word) 2024
Enkle vedtekter nynorsk (PDF) 2024
Enkle vedtekter bokmål (PDF) 2024
Rettsendrende saker
I de rettsendrende sakene kan jordskifteretten endre på uhensiktsmessige eiendomsforhold og etablere nye samarbeidsordninger. Et vilkår for endring er at kostnadene og ulempene ikke blir større enn nytten for noen eiendom eller bruksrett.
Det første rettsmøtet vil vanligvis gå ut på å få klarlagt kravet og hvordan partene stiller seg til kravet. Jordskifteretten må ta stilling til om vilkårene for rettsendring er oppfylt. Er vilkårene oppfylt, skal jordskifteretten lage et forslag til løsning. Forslaget blir sendt til partene og vil som hovedregel bli drøftet i et nytt rettsmøte. Dersom partene ikke blir enige, vil jordskifteretten bestemme løsningen.
Også i rettsendrende saker kan det være nødvendig å avklare gjeldende rettsforhold. Prosessen blir da som for de rettsfastsettende sakene. Reglene for saksbehandling i grensegangs- og rettsutgreiingssaker følger reglene for jordskiftesaker så langt de passer.