Fastsette grenser og rettsforhold
Uklare grenser og rettsforhold er vanlig i saker for jordskifteretten. Ofte ønsker eierne eller rettighetshavere å få fastslått hvor grenser går, eller hvordan eiendomsforholdene er.
Fastsetting av grenser
Hvis det er uklare grenser mellom eiendommene, kan jordskifteretten fastsette hvor grensen går. Grensegangen kan også gjelde grenser for bruksretter til for eksempel veier, båtplasser og parkering. Etter å ha fastsatt hvor grensen går, merker, måler inn og beskrives den fastsatte grensen av jordskifteretten. Dette gjøres for å forebygge framtidig uenighet. Fastsatte eiendomsgrenser blir i tillegg ført i matrikkelen.
Fastsetting av rettigheter
Uklare eiendoms- og bruksrettsforhold kan avklares gjennom en rettsfastsetting. Formålet er å klarlegge eiendoms- og bruksrettigheter i områder der det antas å være sameie eller sambruk mellom eiendommer. For eksempel kan du få avklart hvem som har grunneiendomsrett, vegrett, naustrett, jaktrett eller beiterett når det antas at flere eiendommer i fellesskap har rett til å utnytte et område.
Endring og ordning av eiendommer og rettsforhold (jordskifte)
Jordskifteretten kan endre eiendomsforhold i de forskjellige sakstypene som blir beskrevet nedenfor. I disse sakene er det flere vilkår som må være oppfylt, bl.a at løsningen ikke skal føre til at kostnadene eller ulempene blir større enn nytten for noen eiendom eller bruksrett.
Ny utforming av eiendom eller alltidvarende bruksrett
Eiendommer kan beståav flere teiger. De kan også på annen måte ha en uhensiktsmessig utforming. Dersom en annen utforming er mer fornuftig, kan eiendommene omformes ved at de bytter arealer eller rettigheter. Ny utforming gjennom arealbytte kan også være aktuelt i forbindelse med deling av eiendom.
Ved offentlige utbyggingstiltak, som blant annet vei og jernbane, kan det også være nødvendig å utforme eiendommene på nytt. Jordskifteretten kan samtidig holde skjønnet og fastsette erstatninger for skade den enkelte eiendom blir påført.
Bruksordning (regler om sambruk)
Bruksordningsregler kan gis der det er sameie eller sambruk, . Regler for bruk av felles private veier er eksempler på en bruksordningssak. . Jordskifteretten kan etablere sambruk for eksempel gjennom jaktordning.
Se veileder for bruksordning for veg (PDF).
Etablering av sameie
Jordskifteretten kan opprette sameier. Et eksempel på dette er etablering av felles parkeringsareal og kaiareal.
Oppløsing av sameie eller sambruk mellom eiendommer
Der grunn og retter ligger i sameie mellom flere eiendommer, kan jordskifteretten løse opp sameiet og dele arealene slik at hver sameier blir eneeier til et areal tilsvarende eiendommens andel i sameiet.
Jordskifteretten kan også oppløse sambruk mellom eiendommer. Med sambruk menes at mer enn én eiendom har rett til å utnytte det samme arealet. Når jordskifteretten oppløser sambruk, kan hver enkelt rettighetshaver få verdien av sin andel plasser på et avgrenset område.
Deling av eiendom
Jordskifteretten kan dele en eiendom dersom delingstillatelse er gitt. Dette gjelder deling etter fastsatt andel. Dette gjelder også for deling av personlig sameie
Felles tiltak
Ofte er det ikke tilstrekkelig å gi regler om bruken. Når det er nødvendig å foreta investeringer, kan jordskifteretten pålegge parter å gjennomføre felles tiltak og foreta felles investeringer. Dette kan for eksempel gjelde adkomst til et område, der det i tillegg til å ordne med rettigheter også må bygges veg.
Oppretting av lag og fastsetting av vedtekter
Organisering av fellesløsninger krever ofte en organisatorisk overbygning. Lag med vedtekter er da viktig for varige og ordnede forhold. Jordskifteretten kan stifte eller endre eksisterende lag og fastsette vedtekter for det nye laget. I forbindelse med tiltak som innebærer en stor risiko, kan jordskifteretten etablere driftsselskap. Deltakelse i et driftselskap er frivillig.
Fordeling av planskapte verdier
Jordskifteretten kan fordele planskapt netto verdiøkning mellom eiendommer som er omfattet av en reguleringsplan. Dersom jordskifteretten skal gjøre dette, må kommunen i forkant ha satt som vilkår i reguleringsplanen at jordskifteretten skal fordele verdiene.
Kombinerte saker
Jordskifteretten kan i en og samme sak avgjøre rettsforhold, endre rettsforhold og avholde skjønn.
Skjønn
Jordskifteretten kan holde skjønn etter en rekke lover, bl.a. private veger etter vegloven, gjerdeloven og servituttloven. Slike skjønn kan kreves som egen sak, eller i forbindelse med annen sak for jordskifteretten.
Formålet med skjønn er at jordskifteretten fastslår verdien av eller rettigheter i fast eiendom. Skjønn går vanligvis ut på å fastsette erstatninger, omforme eller avvikle bruksretter eller å fordele kostnader og plikter.å innmark og så videre.
Avløse bruksretter
Alltidvarende bruksretter som kan gjøre det vanskelig å bruke en eiendom. Jordskifteretten kan avløse slike rettigheter dersom bruksrettene hindrer en hensiktsmessig. Rettighetene kan da avløses ved at jordskifteretten utmåler erstatning i form av areal, penger eller på andre måter.
Bruksordning for vei
Bruksordning for private veger er en stor og økende sakstype i jordskifterettene. For advokater og parter som ønsker mer informasjon, se Veileder om bruksordninger for veg (PDF, 2024).
Der finner du også flere eksempel-vedtekter. Veilederen gir oversikt over noen aktuelle problemstillinger knyttet til denne type bruksordning samt en skjematisk oversikt over saksgangen i jordskifteretten.
Veilag som jordskifteretten oppretter kan registrere laget i Brønnøysundregistrene.
Eksempelvedtekter nynorsk (Word) 2024
Eksempelvedtekter bokmål (Word) 2024
Enkle vedtekter nynorsk (PDF) 2024
Enkle vedtekter bokmål (PDF) 2024