Se kontaktpersoner for de ulike oppgavene nederst på siden.
1. Jordskiftet i Hof – effekter på driftsorganisering, tilgjengelighet, jaktorganisering og nabosamarbeid
Fakta om Hof-saken
- Stor jordskiftesak i skog i Åsnes kommune.
- Krevd i 2010 av 21 eiere. Avsluttet i 2018.
- 214 eiendommer (260 eiere)
- Jordskifteområdet er 80 000 dekar (71 500 dekar produktiv skog)
- 782 teiger, 358 etter saken
- 870 kilometer med grenser, 520 kilometer etter saken.
- 75 km med veg fordelt på 33 veger. Rundt 18 saker med bruksordning for felles private veger i etterkant av avsluttet sak.
2. Jordskifteprosessen – hvorfor er dørstokken så høy?
- Terskler og sosiologiske sperrer.
- En undersøkelse blant parter som har gjennomført skifte – hva er erfaring før, under og etter? (Se også tema Jordskiftet i Hof)
3. Jordskifteretten som organisator av veglag
- Tingsrettslig sameie som organisasjonsform – styrker og svakheter
- Løsningens effekt på partenes vegkostnader
4. Avvik mellom eiendomsgrenser og vernegrenser
Juridiske implikasjoner og forslag til framtidig prosess. Konsekvenser av at vernegrensene følger eiendomsgrenser i matrikkelen som ikke er korrekte.
5. Skatt i jordskifte
Effekter av ulike skattesatser på skifteløsning og differanseoppgjør.
6. Virkningen av strukturendringene i jordbruket på bondens kostnader til transport
Undersøkelse av tilstanden i Tynsetbyga 25 år etter det store innmarksjordskiftet. Bakteppet er utstrakt slakting av selv store gårder og mye leiejord. Er løsningen et nytt stort jordskifte eller kan flere begrensede jordskifter være like hensiktsmessig?
7. Små, avgrensede jordskifter
Erfaringer med saker hvor partene på forhånd ha snakket sammen og blitt enige om prinsippene for makebytte.
8. Fremming etter 1979-loven (§ 14) versus igangsetting etter 2013-loven (§ 6-4) av rettsendrende saker
Hvilke resultat har denne endringen ført til?
Eksempelvis:
- Virkning når partene protesterer mot kravet
- Virkning når kravet avvises, det vil si at de materielle vilkårene ikke er oppfylt
- Virkning når rekvirenten trekker kravet tilbake
9. Skytefeltsaken
Bakgrunn: Her ble det gjennomført et omfattende arealbytte som berørte 5 kommuner. Hvilken effekt har dette arealbyttet hatt for aktuelle eiendommer. Videre ble all jakt i Åmot øst for Glåma og søndre del av Renalen organisert, til dels store utmarkslag/viltlag. Hvordan fungerer disse lagene? Opplever partene at organiseringen er hensiktsmessig? Det ble etablert rundt 100 veilag av større eller mindre omfang. Alt fra enkle bruksordninger til store lag med over 100 km med vei. Hvordan fungerer disse lagene?
Verdsetting av ulike tema ble grundig drøftet i saken. Herunder trekk i verdi for bratt terreng og elgbeiteskader. Hvordan treffer disse verdiene i dag etter at nye eiere har driftet sine nye teiger. Er kostnadsbildet og skadene av slikt omfang som det ble prosedert på og avgjort eller ikke?
Selve skytefeltet ble avgrenset ut fra forsvarets behov på kartet uten hensyn til aktuelle infrastruktur (veier, terreng). Grensene ble forsøktregulert slik at det skulle være minst mulig ulempe for resteiendommene. Burde avgrensingen vært foretatt i marka og ikke inn på et kontor? Dette kan muligens sees i sammenheng med avgrensning av verneområder.
10. Organisering av grunneier-/utmarkslag
Når jordskifteretten etablere grunneier-/utmarks-/viltlag følger gjerne avgrensingen gamle etablerte områdeavgrensinger. For partene er dette gjerne avgrenset til utmarka til en gruppe av garder. Ofte avgrenset av administrative grenser (kommune, fylke). I hvor stor grad treffer denne organiseringen geografisk? Her må en se hen til formålsbestemmelsen. Ofte er det viltforvaltning som er grunnlaget for sakskravet. Som kjent som forholder ikke viltet seg til slik avgrensing. Viltlovens formål i § 1:
Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne ramme kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv
Er det riktig å forholde seg til området partene ønsker vedtekter for eller burde det vært mulig å fastsette regler for viltets leveområde?
Samtidig oppleves det som om partene ønsker mindre områder og ikke store. Dette fordi de ikke får et eierforhold i store lag slik som i små lag.
11. Bruksordninger – 10 år etter
En stor andel av jordskiftesakene er bruksordninger hvor det blir etablert lag med fastsetting av andeler mv. I de fleste sakene blir det tatt utgangspunkt i standardiserte løsninger med utgangspunkt i eksempelvedtekter. Den store mengden slike saker er veisaker eller utmarkslag av forskjellig type. Årsakene til at disse sakene kommer til jordskifteretten er ofte uenighet om forvaltningen og om andeler og konfliktnivået kan være høyt.
Det foreligger ingen systematisk måte å måle resultatet av de løsningene som blir valgt slik at jordskifteretten kan drive en kontinuerlig forbedring basert på læring. Er det mulig å måle resultatet etter noen år, og hvordan kan dette gjøres? Fungerer «rettframløsningene» i de fleste tilfeller? I hvilken grad lykkes jordskifteretten med skreddersøm?
12. Rettsmekling og det nedskrevne rettsforliket
Bakgrunn: Oslo og Østre Viken jordskifterett har meklet mange saker de siste årene. Vi har godt med empiri her, og er nysgjerrige på hvordan «status» er en tid etter avsluttet rettsmekling.
Mulig problemstilling: Hvordan har partene opplevd rettsmeklingen? Er rettsforlikene tydelige nok? Noe som mangler og burde være tatt inn i forliket?
Type empiri: intervjuundersøkelse og/eller spørreskjemaundersøkelse.
Litteratur:
Bergheim, H. (2019). Kreativitet i rettsforlik fra jordskifteretten. Masteroppgave, Institutt for eiendom og juss, NMBU.
Bernt, C., Mykland, S. og Sky, P.K. (2014). Evaluering av rettsmekling i jordskifterettene 2012 – Sentrale funn, problemstillinger og implikasjoner. Lov og Rett, Vol. 53(6), s. 334–359.
Fuglevik, J., Liknes, I.A. og Haugland, T.K. (2019). Hvordan har rettsforlik inngått i jordskifteretten fungert i ettertid? Bacheloroppgave, Høgskulen på Vestlandet.
Mykland, S. (2011). En studie av mekleratferd i norske rettsmeklinger. Ph.D.-thesis, Norges handelshøyskole.
Mykland, S. og Adrian, L. (2017). Rettsmeklingsavtaler – rammer, detaljeringsgrad og
Innhold. Kart og Plan, Vol. 77(4), s. 347–359.
13. Jordskifte og bebyggbart areal (BYA)
Bakgrunn: Dette temaet er spesielt aktuelt ved arealbytte og i urbane områder.
Mulig problemstilling: I hvor stor grad tar og bør jordskifterettene ta stilling til bebyggbart areal (BYA) i sine saker.
Type empiri: Dokumentstudier (rettspraksis), eventuelt i kombinasjon med spørreskjemaundersøkelse eller intervju blant jordskifterettene med urbane saker. PS: Mulig det er vanskelig å finne relevant empiri her.
Litteratur:
Nord, E. og Sky, P.K. (2022). Fysisk omskaping av eiendom og bruksrett i urbane områder. I: Hegstad, E., Holth, F. og Sky. P.K. (red.) Eiendom og juss vol. 2. Oslo: Universitetsforlaget, s. 23-45.
Veiledning og bevis
14. Vernet mot tap ved bonitering og verdsetting (dyrket mark)
Bakgrunn: Arealbytte. Lite regler i jordskiftelov eller retningslinje om hvordan verdsette og bonitere, muligens også ulik praksis i de ulike jordskifterettene. Blir vernet mot tap påvirket av hvilke metoder man bruker? Skal man etterstrebe likhet? Mye fokus på dette i saker som gjelder skog, lite på dyrket mark.
Mulig problemstilling: Hvordan blir vernet mot tap etter jordskifteloven § 3-18 ivaretatt ved bonitering og verdsetting?
Type empiri: Intervju og/ eller spørreskjemaundersøkelse blant jordskiftedommere og ingeniører.
Litteratur:
Det finnes en god del bakgrunnslitteratur, se blant annet:
Bjerva, Ø.J., Holth, F., Reiten, M., Sky, P.K. og Aasen, I. (2023). Jordskifteloven kommentarutgave. 2. utgave, Oslo: Universitetsforlaget [kommer]
Landbruksdepartementet (1991). Rettleiing for utføring av jordskiftesaker etter lov om jordskifte o.a. av 21. desember 1979.
Sky, P.K. og Bjerva, Ø.J. (2018). Innføring i jordskifterett. Oslo: Universitetsforlaget.
I tillegg finnes det en del litteratur hos jordskifterettene.
15. Arvefeste
Arvefeste er ei form for feste, jordleige, eller i praksis av og til eigedomsrett. Arvefeste er som regel evigvarande, men det finst og tidsavgrensa arvefeste.
I Telemark jordskifterett støyter dei av og til på saker med arvefeste. Det kan vere saker som gjeld rettsutgreiing for kva eit arvefeste er, eller inneheld. Det kan og dukke opp i ei sak som gjeld andre forhold. I dei fleste tilfelle har partane lite eller ikkje noko kunnskap om kva denne eige-/leigeforma er.
Spørsmål det kan vere interessant å få svar på vil vere:
- Kvifor vart arvefeste nytta?
- Kva fordelar, om nokon, hadde denne eige/leigeforma samanlikna med å vere eigar?
- Kvar finn vi arvefeste? Er det utbredt i heile landet, eller berre i delar?
- Er det skilnad på innhaldet i dei ulike arvefesta? Lokalt? Regionalt?
- Korleis er arvefeste stifta? Er det nytta innfestingssum? Skal det betalast ny innfestingssum når feste går over til ein ny festar? Er det årleg leige, eller berre innfestingssum?
- Kva skjer om årleg leige ikkje vert betalt? Td. når ein etter 100 år ikkje krev inn, eller gløymer å betale leiga.
- Kan ein løyse inn eit arvefeste? Evt. i eit jordskifte etter jskl. § 3-4 legge det ut som ein eigedomspart? Kan ein omskipe/avskipe eit arvefeste etter servituttlova?
- Kva finst av rettspraksis og kva retning (om nokon) peikar denne i?
Litteratur:
Børge Aadland: Arvefesteavtaler - et bidrag til analysen av begrepene eiendomsrett og evigvarende bruksrett. Lov og Rett 2014/7, Årgang 53, side 381-398.
Per Kåre Sky: eiendomshistorie – dokumentsamling med kommentaret
Andre kjelder: Statsarkiva – her har Per Kåre Sky gjort ein gjennomgang
16. Oppløsning av personlige sameier
Personlig sameier er en økende eierstruktur. Partene kan kreve sameie oppløst på flere måter, jf. sameieloven, men hovedregelen er naturaldeling. Etter jordskifteloven § 3-7 kan en part kreve sameie oppløst ved jordskifte. Deling av eiendom krever samtykke fra kommunene, jf. Plan- og bygningsloven § 20-1 første ledd litra m, i tillegg behandling etter jordloven § 12 hvis landbrukseiendom. Slik delinger behandles forskjellig i kommunene.
Mulig problemstilling kan være:
- Hvordan er den korrekte juridiske behandling av slike saker?
- Hvordan håndteres dette i praksis i kommunene og jordskifterettene? Hva søkes det om?
Empiri:
Enten som en ren litteraturstudie eller spørreskjema/intervju til kommuner og jordskiftedommere.
17. Formlause fellesskap – kva er dei og korleis skal jordskifteretten handtera desse?
Formlause fellesskap – kva er dei og korleis skal jordskifteretten handtera desse?
Bakgrunn: Det har vore behandla sak om Flåm Almenning i tidligere Indre Sogn jordskifterett, og anka til lagmannsretten. Almenningen var eit fellesområde for mest alle gardbrukarane i Flåmsdalen. Det var tvist om kven som disponerte området, på bakgrunn av utviklinga som har skjedd i Flåm sentrum. Det er mange allmenningar i Sogn, og andre plassar på Vestlandet. I Sogn er det slike fellesområde mellom anna på Leikanger, i Sogndal, i Solvorn, i Aurland og dei fleste andre bygdene kring her.
Mulig problemstilling: Kva var bakgrunnen for oppretting av formlause fellesskap og korleis handterer jordskifteretten tvistar i og om desse?
Type empiri: litteraturstudie, dokumentstudie av avgjerder
Litteratur:
- Falkanger T, Falkanger A. T. Tingsrett (2022) Universitetsforlaget
- Sky, P. K, Sevatdal, H, Berge, E (2017) Eigedomshistorie Hovudliner i norsk eigedomshistorie frå 1600-talet frå mot nåtida, Universitetsforlaget
- Falkanger, T (2009) Allmenningsrett, Universitetsforlaget
- Reiten M (2013) Allmenningsrett og naturvern i Skjåk kommune- erfaringer frå brk og vern av ressursene i Skjåk almenning. Masteroppgåve NM
18. Skal mindretalet få bestemma ved hjelp av jordskifteretten?
Bakgrunn: Ei sak om bruksordning der mindretalet ønskjer bygga ut eit småskala kraftverk. Utfordringa er at fleirtalet er mot slik utbygging og ønskjer urørt natur. Økonomisk sett er det openbart lurt for eigedomane å bygga ut, men samstundes er det andre verdiar å ta omsyn til. Problemstillinga er kjend, men er det jordskifteretten som skal ta stilling til den? Og skal me laga vedtekter som gir mindretalet rett til å bygga ut? For er det noko forskjell om det er eit mindretal som overkøyrer eit fleirtal, enn motsett? Det er jo eigedomane me skal sjå på.
Mulig problemstilling: Skal mindretalet kunne nytta jordskifteretten som brekkstang i spørsmål om utbygging av vasskraft?
Empiri: litteraturstudie eller intervju og/eller spørreskjema bland jordskfitedommarar.
Litteratur:
- Sky, P. K, Sevatdal, H, Berge, E (2017) Eigedomshistorie Hovudliner i norsk eigedomshistorie frå 1600-talet frå mot nåtida, Universitetsforlaget
- Sky, P. K, Noss, N. C. (2017) Rettens kontroll av om de materielle vilkårene for jordskiftesak og/eller skjønn er til stede
- Bergtun, V (2007), Jordskifteretten som problemløysar og tilretteleggar ved mindre vasskraftutbyggingar
19. Sektorgrenser i sjø – ei endeleg avklaring på jordskifteretten sin kompetanse
Bakgrunn: Eit tilbakevendande diskusjon er om jordskifteretten kan fastsette sektorgrenser ut i sjøen? Om svaret er eit enkelt ja, bør ein kunne finna ein problemstilling knytt til den meir praktiske biten av dette. Ei slik oppgåve ser me føre oss at kan ha som føremål å gjera greie for og gi ei oversikt over tema.
Mulig problemstilling: Kan jordskifteretten fastsetta sektorgrenser ut i sjøen?
Type empiri: litteraturstudie eller intervju og/eller spørreskjema blandt jordskiftedommarar.
Litteratur:
- Lande, K, Sky P.K, Stokstad, S og Bjørklid A.(2012) Jordskifte i sjø- og standområder, tidskrift for eiendomsrett, Volum 8 utgåve 4 side 235 – 247. https://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN0809-9529-2012-04-03
- Bergtun, V. (2009). «Grensegang i vassdrag og sjø». I Ravna, Ø. (red.) Perspektiver på jordskifte, Gyldendal Akademisk, ss. 512-544.
- NOU 1988: 16 Rådsegn 14 – Eigedomsgrensen og administative inndelingsgrenser
Kontaktpersoner for de de ulike oppgavene
Kontaktperson forslag 1 til 11: Jordskifterettsleder Trond Ivar Tømmervold, Østre Innlandet jordskifterett.
Kontaktperson forslag 12 til 14: Jordskifterettsleder Øystein Jakob Bjerva, Oslo og Østre Viken jordskifterett
Kontaktperson forslag 15: Jordskifterettsleder Gunnar Bjerke Osen, Telemark jordskifterett
Kontaktperson forslag 16: Jordskifterettsleder Arnulf Prestbakmo, Ofoten og Sør-Troms jordskifterett
Kontaktperson forslag 17 til 18: Jordskiftedommer Sæmund Stokstad, Sogn og Fjordane jordskifterett
Kontaktperson forslag 19: Jordskiftedommer Cathrine Liss Hoddevik, Sogn og Fjordane jordskifterett