Finnmark jordskifterett
1. Jordskifterettens utgreiing - Finnmarksloven
Finnmarkskommisjonen rettskartlegging av private rettighetsforhold.
Hvordan skiller finnmarkskommisjonens utredning om private rettighetsforhold på Finnmarkseiendommens grunn (jf. finnmarksloven § 49) seg fra jordskifterettens utgreiing i tilsvarende saker? Kan det utledes ulik praksis mellom instansene? Og i så fall ulikt resultat?
- Litteraturstudie – avgjørelser
- Spørring – kommisjonen/jordskifteretten
2. Jordskifterettens rolle – Finnmarksloven
Rettskraftige dommer i utmarksdomstolen, erklæringer, avtaler, kan bringes inn for jordskifteretten for grensemerking i terrenget og kartlegging.
Det følger av Finnmarksloven § 45 at jordskifteretten vil kunne ha en rolle i forbindelse med rettskartlegging etter Finnmarksloven. Hvordan er jordskifteretten rolle avgrenset? Hvor langt kan jordskifteretten gå for å løse kravet som fremsettes etter denne bestemmelsen? Avgrenser jordskifteloven rettens kompetanse etter Finnmarksloven? Er avgjørelsene til kommisjon eller utmarksdomstol tilstrekkelig avklarende for behandling etter Finnmarksloven § 45?
- Litteraturstudie – avgjørelser
- Spørring – kommisjonen/jordskifteretten/Finnmarkseiendom/parter
3. Offentligrettslige begrensninger – Finnmarksloven
I hvilken grad innvirker annet lovverk på behandling av rettighetskrav fremsatt etter Finnmarksloven § 45. Må et rettighetsforhold avklares etter jordlov, plan- og bygningslov etc.? - Litteraturstudie – avgjørelser
Kontaktinformasjon Finnmark jordskifterett
Jordskifterettsleder Dagfinn Kleveland
Nord-Troms jordskifterett
1. Eierløse eiendommer
Dette er typisk eiendommer som fremkommer av grunnboken og matrikkelen. De er som oftest eiet av enten lag eller foreninger som er oppløst eller så er grunneier død og her kan vedkommende ikke ha arvinger eller at han er gått bort før folketellingen i 1960.
- Oppgaven bør kunne skrives ved bruk av samfunnsvitenskapelig metode hvor en kan gjennomføre spørreundersøkelse ovenfor jordskifterettene og Statens Kartverk.
- Jordskifteretten kaller inn til rettsmøte jf. jskl. § 6-10. Dersom en ikke finner vedkommende kan forkynning skje ved oppslag jf. domstolsloven § 181.
- Arveloven § 90 femte ledd og §99 a. Frist for å overføre landbrukseiendom til ny eier. Løsningen er ikke fullgod da den kun gjelder landbrukseiendom og etter lovendringen – har kommunene tatt tak i dette.
- Hvordan håndterer Kartverket dette? De har begrenset kompetanse og kan ikke ta stilling til reelle eierforhold. En snever adgang finnes dog i tinglysningsloven § 32a og 38a.
- Kan en som vil «ta» eiendommen gjøre det ved okkupasjon?
2. Eiendommer som ikke har adkomst
Det finnes i dag en rekke eiendommer som ikke har adkomst. Det gjelder særlig utmarksteiger/ skogsteiger hvor en på fradelingstidspunktet ikke hadde tilgang til kjøretøy. I skylddelingsforretningen sies det som oftest lite om adkomsten i det hele tatt.
- Hvordan skal eier i dagens situasjon forholde seg til dette. Fra det praktiske liv opplever jordskifterettene ofte saker der det er uenighet om adkomst til en eiendom da denne ikke er tinglyst.
- Hvordan kan da en eiendom få tilgang til sin eiendom. Jordskifterettene har en del slike saker hvor skylddelingen ikke beskriver hvor adkomsten er eller at gammelt av skulle gå langs en bygdevei eller tilsvarende som er borte i dag. Det er heller ikke inngått avtale om adkomst over de øvrige eiendommene i området.
- Et spørsmål kan da være hvordan jordskifteretten håndterer disse sakene. Som oftest vil retten benytte jordskifteloven kapittel 3. Se som eksempel sak JOST-2021-155753 og JOST-2021-156331-2.
Kontaktinformasjon: Nord-Troms jordskifterett
Jordskifterettsleder Øystein Nilsen – Oystein.Nilsen@domstol.no
Oslo og Østre Viken jordskifterett
1. Vann- og avløpsrør
- Jordskifterettens behandling av vann- og avløpsrør i grunn
- Fellestiltak, bruksordning og innpåkjøp
2. Jordskifteløsning offentlig godkjennelse
Hvordan gjennomføre jordskiftesaker hvor jordskifteløsningen krever godkjenning av det offentlige.
- Hvem søker?
- På hvilket grunnlag skal det søkes (jordskifterettens forslag eller en avgjørelse underveis i saken)?
Kanskje interessant å finne ut hvordan det praktiseres i dag, og ev. finne ut hvordan det bør gjøres.
3. Bruksordninger i små eierseksjonssameier
Bruksordninger i små eierseksjonssameier: Fungerer jordskifterettens løsninger i praksis?
Hvordan fungerer bruksordninger fastsatt av jordskifteretten for små sameier i praksis – særlig tomannsboliger?
Bidrar bruksordningen til færre konflikter, eller fortsetter uenighetene?
Hvordan opplever partene ordningen over tid?
4. Rettsmekling
Hvordan opplever partene rettsmeklingsprosessen i jordskifteretten?
I hvilken grad er partene fornøyde i etterkant av meklingen – både når meklingen fører fram og når den ikke gjør det?
Er det forskjell i opplevelse, utbytte og tilfredshet mellom parter som møter med egen advokat og parter som møter uten advokat?
Oppleves meklingen som konstruktiv for partene, også i tilfeller hvor den ikke fører til løsning?
Kontaktinformasjon Oslo og Østre Viken jordskifterett
Jordskifterettsleder Øystein Bjerva
Sogn og Fjordane jordskifterett
1. Jordskifteretten sitt handlingsrom i saker etter verkemiddla i jordskiftelova § 3-4 til § 3-10
Jordskiftelova § 3‑17 aktualiserer spørsmålet om korleis jordskifteretten sitt kompetanseområde etter kapittel 3 vert avgrensa av bindande offentlege føresegner om arealbruk. Paragrafen slår fast at jordskifteretten ikkje kan treffe avgjerder i strid med gjeldande arealplanar etter plan- og bygningslova, eller løyve og restriksjonar fastsette med heimel i sektorlovgivinga. Problemstillinga i denne samanhengen er når og korleis slike offentlegrettslege bindingar set grenser for jordskifteretten sitt handlingsrom, særleg ved val av løysingar som inneber endra bruk av eigedom/areal eller gjennomføring av fysiske tiltak. Eit tema inni dette er korleis løyser domstolen og forvaltninga behovet for koordinering ved gjennomføring av saka.
Mogleg problemstilling: Når og korleis avgrensar og styrer bindande arealplanar og løyve (PBL, sektorlover) jordskifteretten sitt handlingsrom i saker etter verkemiddla i jordskiftelova § 3-4 til § 3-10?
2. Klimatilpassing gjennom jordskifteverkemiddel
Klimaendringane fører til meir nedbør, kraftigare regnskyll og hyppigare flaumhendingar. Dette aukar belastninga på vassdrag, jordbruksareal og utbygde område, og kan gi skade på bygningar, infrastruktur og natur. For å redusere risiko for flaum og vassmetting er det derfor aukande behov for avleiing av vatn, til dømes gjennom grøfter, lukka leidningar og andre dreneringstiltak. God vassavleiing er eit viktig klimatilpassingstiltak som bidreg til trygg arealbruk og berekraftig forvaltning av landskapet.
Mogleg problemstilling: Bruk av kap. 3 i jordskiftelova til å endre/etablere dreneringssystem, flaumsoner og liknande.
3. Skal mindretalet få bestemma ved hjelp av jordskifteretten?
Bakgrunn: Ei sak om bruksordning der mindretalet ønskjer bygga ut eit småskala kraftverk. Utfordringa er at fleirtalet er mot slik utbygging og ønskjer urørt natur. Økonomisk sett er det openbart lurt for eigedomane å bygga ut, men samstundes er det andre verdiar å ta omsyn til. Problemstillinga er kjend, men er det jordskifteretten som skal ta stilling til den? Og skal me laga vedtekter som gir mindretalet rett til å bygga ut? For er det noko forskjell om det er eit mindretal som overkøyrer eit fleirtal, enn motsett? Det er jo eigedomane me skal sjå på.
Mogleg problemstilling: Skal mindretalet kunne nytta jordskifteretten som brekkstang i spørsmål om utbygging av vasskraft?
Empiri: litteraturstudie eller intervju og/eller spørreskjema bland jordskfitedommarar.
Litteratur:
Sky, P. K, Sevatdal, H, Berge, E (2017) Eigedomshistorie Hovudliner i norsk eigedomshistorie frå 1600-talet frå mot nåtida, Universitetsforlaget
Sky, P. K, Noss, N. C. (2017) Rettens kontroll av om de materielle vilkårene for jordskiftesak og/eller skjønn er til stede
Bergtun, V (2007), Jordskifteretten som problemløysar og tilretteleggar ved mindre vasskraftutbyggingar
4. Deling av eigedom
§ 3-7 i jordskiftelova går det fram at jordskifteretten kan dele og forme ut ein eigedom med tilhøyrande bruksrettar etter eit fastsett høvetal.
Kva handlingsrom gjev eigentleg jordskiftelova § 3-7 for deling og omstrukturering av eigedom som ikkje ligg i personleg sameige?
I dagens samfunn er det mange som legg ned landbruksdrifta si, og politikken i Norge legg opp til større driftseiningar. Kan jordskifteretten gjennomføre deling av eigedom ved kjøp av tilleggsjord der grenser og rettigheiter er avtalt? Om jordskifteretten ikkje kan, burde dei ha heimel til det? Kan ein gjennomføre deling av eigedom om det ikkje er avtalt? Korleis avgrensar jordskiftelova § 3- 17 dette handlingsrommet gjennom krav til offentlege areal- og delingsvedtak?
Moglege problemstillingar:
1. Kva er rekkevidda av jordskiftelova § 3-7 ved deling av eigedom?
2. Korleis påverkar offentlegrettslege bindingar (jf. § 3-17) jordskifteretten sitt handlingsrom ved deling?
3. I kva grad er dagens § 3-7 eigna til å støtte samfunnsutvikling der større og meir robuste eigedomseiningar er eit politisk mål?
4. Korleis praktiserer jordskifterettane § 3-7 i delingssaker som ikkje ligg i personleg sameige?
Litteratur:
Reiten, M. (2015) «Nytt i ny jordskiftelov» Kart og plan KOP-2015-2.book
Prop. 101 L (2012–2013) s. 425–426.
Kontaktinformasjon Sogn og Fjordane jordskifterett
Jordskifterettsleiar Annlaug Helene Kjelstad – Annlaug.Helene.Kjelstad@domstol.no (oppgave 1)
Jordskiftedommar Cathrine Liss Hoddevik (oppgave 2)
Jordskiftedommar - Sæmund Stokstad (oppgave 3)
Jordskiftedommarfullmektig Åshild Fagerbakke Fosse (oppgave 4)
Sør-Rogaland jordskifterett
1. Jordskifterettenes praktisering av jordskifteloven § 3-17
I hvilke tilfeller og på hvilket grunnlag finner retten grunn til å få avklart om en løsning kan være i strid med offentlige bestemmelser om arealbruk?
Hvordan (og i hvilken grad) begrunner jordskifteretten at vilkåret i § 3-17 er oppfylt?
Hva med tvilstilfeller – treffer jordskifteretten avgjørelse med eller uten avklaring fra forvaltningen, innhentes uttalelser for sikkerhets skyld?
Vurderinger av søknadsplikten etter plan- og bygningsloven § 20-1, bokstav m i forhold til unntaksbestemmelsen i § 20-5, 4. ledd, bokstav a?
Tilfeller hvor det kan tenkes at landbruksmyndighetene vil ha motforestillinger mot en jordskifteløsning (f.eks. makebytte etter § 3-4) fordi driftsgrunnlaget til landbruksformål blir svekket for en av eiendommene (f.eks. fordi løsningen vil medføre omdisponering av jordbruksareal, medføre at det må søkes om byggetillatelse mv.)
Kontaktinformasjon Sør-Rogaland jordskifterett
Jordskifterettsleder Trond Berge
Telemark jordskifterett
1. Arvefeste
Arvefeste er ei form for feste, jordleige, eller i praksis av og til eigedomsrett. Arvefeste er som regel evigvarande, men det finst og tidsavgrensa arvefeste.
I Telemark jordskifterett støyter dei av og til på saker med arvefeste. Det kan vere saker som gjeld rettsutgreiing for kva eit arvefeste er, eller inneheld. Det kan og dukke opp i ei sak som gjeld andre forhold. I dei fleste tilfelle har partane lite eller ikkje noko kunnskap om kva denne eige-/leigeforma er.
Spørsmål det kan vere interessant å få svar på vil vere:
Kvifor vart arvefeste nytta?
Kva fordelar, om nokon, hadde denne eige/leigeforma samanlikna med å vere eigar?
Kvar finn vi arvefeste? Er det utbredt i heile landet, eller berre i delar?
Er det skilnad på innhaldet i dei ulike arvefesta? Lokalt? Regionalt?
Korleis er arvefeste stifta? Er det nytta innfestingssum? Skal det betalast ny innfestingssum når feste går over til ein ny festar? Er det årleg leige, eller berre innfestingssum?
Kva skjer om årleg leige ikkje vert betalt? Td. når ein etter 100 år ikkje krev inn, eller gløymer å betale leiga.
Kan ein løyse inn eit arvefeste? Evt. i eit jordskifte etter jskl. § 3-4 legge det ut som ein eigedomspart? Kan ein omskipe/avskipe eit arvefeste etter servituttlova?
Kva finst av rettspraksis og kva retning (om nokon) peikar denne i?
Litteratur:
Børge Aadland: Arvefesteavtaler - et bidrag til analysen av begrepene eiendomsrett og evigvarende bruksrett. Lov og Rett 2014/7, Årgang 53, side 381-398.
Per Kåre Sky: eiendomshistorie – dokumentsamling med kommentaret
Andre kjelder: Statsarkiva – her har Per Kåre Sky gjort ein gjennomgang
Kontaktinformasjon Telemark jordskifterett:
Jordskifterettsleder Gunnar Bjerke Osen
Østre Innlandet jordskifterett
1. Jordskiftet i Hof – effekter på driftsorganisering, tilgjengelighet, jaktorganisering og nabosamarbeid
Fakta om Hof-saken:
- Stor jordskiftesak i skog i Åsnes kommune.
- Krevd i 2010 av 21 eiere. Avsluttet i 2018.
- 214 eiendommer (260 eiere)
- Jordskifteområdet er 80 000 dekar (71 500 dekar produktiv skog)
- 782 teiger, 358 etter saken
- 870 kilometer med grenser, 520 kilometer etter saken.
- 75 km med veg fordelt på 33 veger. Rundt 18 saker med bruksordning for felles private veger i etterkant av avsluttet sak.
2. Jordskifteprosessen – hvorfor er dørstokken så høy?
Terskler og sosiologiske sperrer.
En undersøkelse blant parter som har gjennomført skifte – hva er erfaring før, under og etter? (Se også tema Jordskiftet i Hof)
3. Jordskifteretten som organisator av veglag
Tingsrettslig sameie som organisasjonsform – styrker og svakheter
Løsningens effekt på partenes veikostnader
4. Avvik mellom eiendomsgrenser og vernegrenser
Juridiske implikasjoner og forslag til framtidig prosess. Konsekvenser av at vernegrensene følger eiendomsgrenser i matrikkelen som ikke er korrekte.
5. Skatt i jordskifte
Effekter av ulike skattesatser på skifteløsning og differanseoppgjør.
6. Virkningen av strukturendringene i jordbruket på bondens kostnader til transport
Undersøkelse av tilstanden i Tynsetbyga 25 år etter det store innmarksjordskiftet. Bakteppet er utstrakt slakting av selv store gårder og mye leiejord. Er løsningen et nytt stort jordskifte eller kan flere begrensede jordskifter være like hensiktsmessig?
7. Små, avgrensede jordskifter
Erfaringer med saker hvor partene på forhånd ha snakket sammen og blitt enige om prinsippene for makebytte.
8. Fremming etter 1979-loven (§ 14) versus igangsetting etter 2013-loven (§ 6-4) av rettsendrende saker
Hvilke resultat har denne endringen ført til?
Eksempelvis:
Virkning når partene protesterer mot kravet
Virkning når kravet avvises, det vil si at de materielle vilkårene ikke er oppfylt
Virkning når rekvirenten trekker kravet tilbake
9. Skytefeltsaken
Bakgrunn: Her ble det gjennomført et omfattende arealbytte som berørte 5 kommuner. Hvilken effekt har dette arealbyttet hatt for aktuelle eiendommer. Videre ble all jakt i Åmot øst for Glåma og søndre del av Rendalen organisert, til dels store utmarkslag/viltlag. Hvordan fungerer disse lagene? Opplever partene at organiseringen er hensiktsmessig? Det ble etablert rundt 100 veilag av større eller mindre omfang. Alt fra enkle bruksordninger til store lag med over 100 km med vei. Hvordan fungerer disse lagene?
Verdsetting av ulike tema ble grundig drøftet i saken. Herunder trekk i verdi for bratt terreng og elgbeiteskader. Hvordan treffer disse verdiene i dag etter at nye eiere har driftet sine nye teiger. Er kostnadsbildet og skadene av slikt omfang som det ble prosedert på og avgjort eller ikke?
Selve skytefeltet ble avgrenset ut fra forsvarets behov på kartet uten hensyn til aktuelle infrastruktur (veier, terreng). Grensene ble forsøktregulert slik at det skulle være minst mulig ulempe for resteiendommene. Burde avgrensingen vært foretatt i marka og ikke inn på et kontor? Dette kan muligens sees i sammenheng med avgrensning av verneområder.
10. Organisering av grunneier-/utmarkslag
Når jordskifteretten etablere grunneier-/utmarks-/viltlag følger gjerne avgrensingen gamle etablerte områdeavgrensinger. For partene er dette gjerne avgrenset til utmarka til en gruppe av garder. Ofte avgrenset av administrative grenser (kommune, fylke). I hvor stor grad treffer denne organiseringen geografisk? Her må en se hen til formålsbestemmelsen. Ofte er det viltforvaltning som er grunnlaget for sakskravet. Som kjent som forholder ikke viltet seg til slik avgrensing. Viltlovens formål i § 1:
Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne ramme kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv
Er det riktig å forholde seg til området partene ønsker vedtekter for eller burde det vært mulig å fastsette regler for viltets leveområde?
Samtidig oppleves det som om partene ønsker mindre områder og ikke store. Dette fordi de ikke får et eierforhold i store lag slik som i små lag.
11. Bruksordninger – 10 år etter
En stor andel av jordskiftesakene er bruksordninger hvor det blir etablert lag med fastsetting av andeler mv. I de fleste sakene blir det tatt utgangspunkt i standardiserte løsninger med utgangspunkt i eksempelvedtekter. Den store mengden slike saker er veisaker eller utmarkslag av forskjellig type. Årsakene til at disse sakene kommer til jordskifteretten er ofte uenighet om forvaltningen og om andeler og konfliktnivået kan være høyt.
Det foreligger ingen systematisk måte å måle resultatet av de løsningene som blir valgt slik at jordskifteretten kan drive en kontinuerlig forbedring basert på læring. Er det mulig å måle resultatet etter noen år, og hvordan kan dette gjøres? Fungerer «rettframløsningene» i de fleste tilfeller? I hvilken grad lykkes jordskifteretten med skreddersøm?
12. Skog
Ta utgangspunkt i Elverumssaken (et stort jordskifte som er krevd per i dag). Saken handler hovedsakelig om makebytter (bytte av arealer) og oppløsning av veifellesskap.
Bruk denne saken som eksempel. Se på andre områder i Norge der skog er en viktig næring. Velg ett eller flere områder, og vurder hvilke gevinster man kunne fått ved å endre eiendomsstrukturen, med hjemmel i jordskifteloven.
Vurder både:
- gevinster for den enkelte (private)
- samfunnsmessige gevinster
Lag til slutt grove anslag på hvilken nytte slike endringer kan gi.
13. Beite
Se på hva man kan oppnå ved å organisere større, sammenhengende beiteområder gjennom bruksordninger. Vurder også om det kan være behov for tilskudd, slik man tidligere har hatt for eksempel til skogsbilveier.
Undersøk ulike områder i Norge der beitebruk er en viktig ressurs, og der det finnes beiteressurser som i dag ikke utnyttes fullt ut. Velg ett eller flere områder, og vurder hvilke gevinster man kunne oppnådd ved å endre eiendomsstrukturen, med særlig fokus på bruksordninger etter jordskifteloven.
Vurder blant annet:
- behov for tilskudd til gjerder og andre nødvendige tiltak
- andre forhold som må være på plass for at bruken av beiteressursene skal bli aktuell
Drøft både:
- gevinster for den enkelte (private)
- samfunnsmessige gevinster
14. Veg
Vurder effektene av å legge om eller legge ned skogsbilveier og andre private veier.
Se særlig på hvilke besparelser man kan få gjennom:
- lavere løpende drifts- og vedlikeholdskostnader
- reduserte investeringskostnader over tid
Vurder også hvilke miljømessige gevinster som kan oppnås ved å begrense tettheten av veier i et område.
Drøft videre:
- gevinster for grunneiere ved å være del av færre veifellesskap, for eksempel enklere organisering og lavere kostnader
15. Tettstedsutvikling og fortetting
Se på hvordan tilpasning av eiendomsgrenser og felles investeringer kan bidra til å frigjøre nytt byggbart areal.
Finn ulike områder, og vurder hvordan eiendomsstrukturen henger sammen med arealplaner og utnyttingsgrad. Analyser hvordan tiltak som makebytter og fellesinvesteringer kan gjøre det mulig å utvikle mer areal til bygging.
Vurder dette i lys av:
- arealnøytralitet og knapphet på arealer
- bestemmelser om «urbant jordskifte»
Drøft hvilke gevinster slike tiltak kan gi, både for den enkelte og samfunnsmessige gevinster.
16. Småbåthavner
Småbåthavner er en etterspurt ressurs langs kysten, og topografi er ofte avgjørende for om en havn blir vellykket.
Ta utgangspunkt i en landskapsanalyse av et kystområde. Vurder hvilke arealer som egner seg for småbåthavner, med særlig vekt på:
- eksisterende infrastruktur (som vei og strøm)
- naturgitte forhold (for eksempel nes, bukter og viker)
Velg et konkret område, og analyser eiendomsforholdene. Lag forslag til hvordan bruksordninger og fellestiltak kan organiseres for å legge til rette for etablering og drift av småbåthavn.
Drøft også hvilke gevinster tiltakene kan gi, både for den enkelte og samfunnsmessige gevinster som bolyst i distriktene.
17. Fallretter
Hvordan har småkraftselskapene utviklet seg de siste 10 årene?
Gå gjennom et utvalg saker der fallrett har vært tema, både saker om rettsutgreiing og rettsendring. Formålet er å vurdere hvordan jordskiftesakene har bidratt til vellykkede løsninger – eller ikke.
Analyser blant annet:
- hvilke løsninger som er valgt for organisering og fordeling av rettigheter
- fordeler og ulemper ved disse løsningene
Sammenlign ulike saker, og vurder hvordan forskjeller i jordskifteløsninger kan forklare variasjoner i grad av suksess i form av gode inntekter.
18. Vindkraft
Hvordan kan eiendomsstrukturer håndteres i områder med gode vindforhold?
Identifiser tre eller flere områder med stabile og gode vindressurser som er etterspurt av vindkraftindustrien. Avgrens hvert område (skiftefelt), og lag forslag til skifteplan og nødvendige fellestiltak.
Vurder også:
- hvordan eiendomsstrukturen kan tilpasses for å legge til rette for utbygging, i form av arealbytter og bruksordninger og sameier.
- hvilke miljø- og naturmangfoldseffekter utbygging kan ha i de ulike områdene
Drøft hvilke gevinster og utfordringer som følger av utbygging, både for den enkelte (private) og for samfunnet.
19. Transport - jord og skog
Transport er en sentral del av både jord- og skogbruk, og bør fortsatt være et viktig tema i utviklingen av næringen.
Ta utgangspunkt i et område med utfordringer knyttet til leiejord og teigblanding, for eksempel på Vestlandet. Kartlegg dagens situasjon, med særlig vekt på eiendomsstruktur, driftsopplegg og transportbehov.
Lag forslag til bruksordninger som kan gi en mer hensiktsmessig drift. Vurder også behov for tiltak og tilskudd, for eksempel til:
- endringer i gjerdehold (fjerne gamle gjerder og steingarder, etablere nye)
- bygging av stikkveier og bedre adkomst
Analyser hvilke gevinster som kan oppnås gjennom et mer effektivt transportmønster, både:
- samlet for samfunnet
- for den enkelte eiendom
Ha særlig fokus på reduksjon i bruk av diesel og slitasje på maskiner (dekk), og hvilke økonomiske og miljømessige effekter dette gir.
20. Effekter av bruksordninger og fellestiltak over tid
Vurder effektene av bruksordninger og fellestiltak etter 5 og 10 år.
Se blant annet på:
- utvikling i veistandard
- samarbeidsklima mellom brukerne
- endringer i bruken av eiendommene
Undersøk spesielt om bruksordninger for vei fungerer etter hensikten. Legg vekt på veier med mange rettighetshavere, for eksempel i hytteområder.
Analyser:
hvordan brukerne deltar i drift og vedlikehold
regnskap og kostnader knyttet til ulike veier
hvorfor noen veier drives mer kostnadseffektivt enn andre
Vurder også i hvilken grad valg av jordskifteløsning påvirker drift, samarbeid og kostnadseffektivitet.
21. Saksbehandlingstid og kostnader i jordskiftesaker
Vurder betydningen av saksbehandlingstid opp mot kostnader for partene i jordskiftesaker.
Gjennomfør intervjuer med et utvalg parter, og undersøk hvor viktig det er for dem at saken avgjøres raskt, sammenlignet med kostnadene de påføres.
Ta utgangspunkt i at jordskifteretten ofte bruker mye tid på:
- veiledning av partene
- flere rettsmøter
- utarbeidelse av forslag til løsninger, særlig i saker med selvprosederende parter
Sammenlign dette med et alternativ der:
- partene i større grad bruker advokat eller annen faglig bistand
- det gjennomføres færre møter
Drøft blant annet:
- hvem som eventuelt bør bære kostnadene ved økt effektivitet
- om det finnes betalingsvilje for raskere behandling
- om økt bruk av faglig bistand i den enkelte sak gir samfunnsnytte dersom sakene gjennomføres raskere
- om det totale timetallet per sak øker eller reduseres ved ulike tilnærminger
Vurder både konsekvenser for den enkelte part og samlet for samfunnet.
Kontaktinformasjon Østre Innlandet jordskifterett
Jordskifterettsleder Trond Ivar Tømmervold (oppgave 1-11)
Jordskiftedommer Axel Bjørklid (oppgave 12-21)