Rettsmekling

En rettsak kan ta lang tid og koster mye penger. En rettsmekling er en raskere, vennligere og billigere måte å løse konflikter på.

Hva er rettsmekling?

Rettsmekling er en frivillig prosess der en mekler prøver å få til en avtale som begge parter kan leve med. Avtalen man eventuelt kommer frem til kalles et rettsforlik. Et rettsforlik har rettskraft og tvangskraft på lik linje med en dom. En slik avtale kan som hovedregel ikke ankes.

Fordelene med rettsmekling istedetfor rettsak

  • Gjennomføres tidlig i saksforberedelsen: Derfor mulighet for raskere og billigere behandling

  • Mindre belastende prosess: Mange synes det er psykisk krevende å ha en sak i domstolene

  • Mindre formelt – og dermed «vennligere»:  I en meklingsprosess er det dialog og partene må ofte være innstilt på å justere sitt opprinnelige standpunkt.

  • Mindre konflikt: Bra hvis partene fortsatt skal ha videre kontakt, som naboer og forretningsforbindelser. I tillegg er ikke rettsmekling offentlig. Partene unngår dermed den publisiteten som en ordinær rettsak kan medføre.

Hvordan få tilbud om rettsmekling?

Domstolen vurderer saken når den kommer inn. Hvis domstolen ser at saken og partene vil være tjent med en rettsmekling, vil de få tilbud om det. Partene må som hovdedregel samtykke for at en slik prosess skal gjennomføres.

Hvordan foregår rettsmekling i jordskiftedomstolen?

Rettsmekleren er enten ingeniør eller jordskiftedommer i den aktuelle jordskiftedomstolen. Mekleren har satt seg inn i saken på forhånd. I mange tilfeller vil det bli laget kart som kan benyttes i meklingen, for å rekonstruere grenser eller illustrere ulike løsningsalternativer.

Fremgangsmåten bestemmes i samråd med partene. Vanligvis foregår meklingen slik at mekleren og partene møtes på stedet eller i et egnet møtelokale. Mekleren vil forklare partene om rettsmeklingsprosessen, meklerens rolle og partenes rolle. Partene vil forklare seg kort om deres syn på saken. Mekleren og partene vil stort sett alltid dra ut på befaring for å få en oversikt over det aktuelle området konflikten dreier seg om. Kommer partene til en enighet, kan de inngå et rettsforlik.

Det er viktig å merke seg at mekleren kan ikke si noe om hva en eventuell dom i retten ville ha blitt eller hva som er rett og galt. Det kan kun en dommer i en rettsak gjøre.

Hva skjer om det ikke blir en løsning?

I 70-80 % av sakene som rettsmekles inngås det rettsforlik. Dersom partene ikke blir enige, fortsetter behandlingen ved domstolen som en ordinær tvistesak. Dommeren som overtar saken vil ikke få vite hva som har kommet fram under meklingen. Rettsmekleren kan bare delta videre i saken dersom det ikke har vært avholdt særmøter ( møter med kun med en av partene tilstede) i prosessen og hvis partene eksplisitt ber om det.

Partene vil bli innkalt til hovedforhandling (rettsak) med påfølgende domsavsigelse. Ofte vil rettsmeklingen forenkle hovedforhandlingen. Noen uenigheter kan ha blitt løst, grensemerker, veier og så videre. kan ha blitt målt inn på kart. Dermed vil rettsmeklingen ofte effektivisere saksforberedelsen fram mot hovedforhandlingen. Flere av sakene som har fått brudd i rettsmekling kommer til enighet under den påfølgende hovedforhandlingen.