Hvorfor har vi meddommere?
Et viktig rettsprinsipp i det norske rettssystemet er at man skal dømmes av sine likemenn. Det blir sett på som en garanti for rettssikkerheten at vanlige folk deltar i retten og dømmer i straffesaker. Alminnelige meddommere deltar i straffesaker i tingrettene og lagmannsrettene. De blir trukket tilfeldig fra et utvalg til hver enkelt sak. Det skal i utgangspunktet være like mange av hvert kjønn. Meddommerne er med på å vurdere om tiltalte er skyldig og hvilken straff som eventuelt skal gis. I avgjørelsen teller meddommernes stemmer like mye som fagdommernes.
Tidligere ble det brukt jury når lagmannsretten behandlet spesielt alvorlige straffesaker. Juryordningen ble i 2018 erstattet av meddomsrett. En meddomsrett består av to juridiske dommere og fem meddommere.
Meddommere kan også delta i sivile saker, hvis partene krever det.
Jordskifterettene har egne meddommere. I skjønnssaker deltar skjønnsmedlemmer. I arbeidslivssaker deltar arbeidslivskyndige meddommere. Les mer om ulike typer meddommere.
Hvordan blir jeg meddommer?
Ønsker du å bli meddommer, kontakter du kommunen du bor i. Hvert fjerde år velger kommuner og fylkeskommuner nye meddommere og skjønnsmedlemmer som skal gjøre tjeneste i domstolene. Les om hvordan valget foregår.
Hvem kan bli meddommer?
Hvem som kan være meddommer er regulert i domstolloven kapittel 4. Kort forklart må du:
- snakke og forstå norsk, og for øvrig være personlig egnet til oppgaven
- ha fylt 21 år og være under 70 år når du velges
- ikke være fradømt stemmeretten
- ikke være under offentlig gjeldsforhandling, konkursbehandling, eller i konkurskarantene
- stå innført i folkeregisteret som bosatt i kommunen
- på valgtidspunktet være norsk eller nordisk statsborger, eller ha stått registrert i folkeregisteret som bosatt i Norge de siste tre årene
- ikke være dømt for visse straffbare forhold, se domstolloven § 72
Hvem kan ikke være meddommere?
Noen yrkesgrupper kan ikke være meddommer, blant annet stortingsrepresentanter, ansatte i Justisdepartementet, påtalemyndigheten og politiet, eller praktiserende advokater, se domstolloven § 71.
Se hvilke straffereaksjoner som fører til at du ikke kan være meddommer på lovdata.no.
Politikere som meddommere
Stortingets representanter og vararepresentanter, samt statsrådens medlemmer med flere kan ikke velges som meddommere, se domstolloven § 71 nr. 1 og 2.
For øvrig kan politikere velges som meddommere. Formannskapsmedlemmers valgbarhet ble slått fast i en avgjørelse fra Høyesterett av 29. desember 2021.
Unntak gjelder for medlemmer av kommunerådet i kommuner med et parlamentarisk styringssystem (byråd). Disse kan ikke velges som meddommere ifølge domstolloven § 71 nr. 9.
Hva gjør en meddommer?
En meddommer deltar i rettsmøtene på lik linje som fagdommer, og er med på å vurdere om tiltalte i en straffesak er skyldig og hvilken straff som eventuelt skal gis. Meddommerne sitter sammen med den juridiske fagdommeren, og lytter til det partene forteller i retten. En meddommer kan også stille spørsmål.
Meddommere deltar i straffesaker i tingrettene og lagmannsrettene. De er også med på å avgjøre tvister i sivile saker, hvis partene krever det. En sak kan vare ifra en halv dag til å strekke seg over flere uker.
En jordskiftedommer deltar i saker i jordskifteretten. I skjønnssaker deltar skjønnsmedlemmer. I arbeidslivssaker deltar arbeidslivskyndige meddommere.
Les mer om selve oppgaven og ansvaret som meddommer, om bevisvurdering og det å ta et valg under «Hva skjer i retten».
Kan det være tungt eller vanskelig å være meddommer?
Noen rettssaker kan inneholde deler som noen vil oppfatte som krevende å være med på, for eksempel draps- og voldssaker, og saker som involverer barn. Det kan være lurt om du prøver å forberede deg på hvilke inntrykk du kan forvente deg i retten. Du kan ikke diskutere det du har opplevd i retten med familie, venner eller andre utenforstående. Dette kan du oppleve som vanskelig. Det er ulikt fra person til person hva man opplever som belastende. Hvis du opplever behov for å snakke, ta kontakt med fagdommeren.
Det samme gjelder dersom du:
- blir kontaktet av tilhørere og parter utenfor rettssalen
- opplever ytringer og utsagn på sosiale media
- opplever vold og trusler
Domstolen kan tilby samtaler med helsepersonell dersom du opplever at saken påfører deg en psykisk belastning.
Les mer om HMS på denne siden.
Hvor ofte møter en meddommer i retten?
Antall saker og hvordan du utpekes kan variere ut fra hvilken type meddommer du er. Som alminnelig meddommer deltar du vanligvis i 1-3 saker per år. Uttrekket skjer digitalt og tilfeldig.