Gjennomføring av straffesak

Meddommere kan involveres i straffesaker både i tingretten og lagmannsretten. Alle straffesaker starter i tingretten, bortsett fra mindre alvorlige saker, som avgjøres ved forelegg eller blir behandlet i konfliktrådene.

Her er en skjematisk oversikt over prosessen i en straffesak:

 

Tre mulige utfall i saken

Utgangspunkt: En person er mistenkt for å ha begått en straffbar handling, og politiet starter etterforskning.

Hvis påtalemyndigheten deretter konkluderer med at det er begått en straffbar handling, kan saken avgjøres gjennom:

Forelegg (for eksempel bot eller inndragning) fra påtalemyndigheten. Hvis siktede ikke vedtar forelegget sendes saken til tingretten. I disse sakene er det som regel ikke forsvarer, og retten kan settes uten meddommere.

Tilståelsesdom. Kan brukes hvis siktede tilstår og samtykker i at tingretten behandler og avgjør saken på den måten. Tingretten innkaller til rettsmøte. Én dommer avgjør saken alene, uten meddommere, med bakgrunn i saksdokumentene og siktedes forklaring.

Meddomsrett. Saken sendes til tingretten som behandler saken. 

Meddomsrett

Dersom saken skal avgjøres ved meddomsrett i tingretten, tar påtalemyndigheten ut tiltale og angir hva den tiltalte har gjort og hvilke bestemmelser som er brutt. Tiltalen sendes sammen med bevisoppgave til tingretten. Retten oppnevner forsvarer til tiltalte dersom vilkårene for det er til stede, og i saker om vold eller overgrep også en bistandsadvokat som skal ivareta fornærmede eller etterlattes interesser. Ved meddomsrett settes retten som regel med én fagdommer og to meddommere.

Hovedforhandlingen innledes med at tiltalte blir spurt om han erkjenner straffeskyld eller ikke. Deretter har aktor sitt innledningsforedrag, der han/hun gjør rede for bakgrunnen for saken og hvilke bevis som skal føres. Forsvarer gis anledning til å komme med bemerkninger. Deretter avgir tiltalte sin forklaring, derom han ønsker det, og så foretas vitneavhør.

Etter vitneførselen kommer dokumentasjonen. Dette er som oftest skriftlig materiale som for eksempel tiltaltes straffeattest, beslagsrapporter, blodprøveanalyser og annet. Det kan også være fysiske bevis som blir lagt frem for retten.

Etter dokumentasjonen holder advokatene sine prosedyrer, som ofte inneholder en vurdering av både skyldspørsmålet og straffutmåling.

Skyldspørsmålet avgjøres av de tre dommerne i en domskonferanse, der hver dommer har én stemme. Dersom tiltalte blir domfelt, skal det også utmåles en straff. Mer om straffereaksjonene lenger ned.

Anke til lagmannsretten

Tingrettens avgjørelser kan ankes til lagmannsretten. Bare domfelt og påtalemyndighet kan anke. Anken kan gjelde bevisbedømmelse under skyldspørsmålet, straffeutmåling, saksbehandling og lovanvendelse.

Hvis anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, skal retten ta stiling til om tiltalte har gjort det som han er tiltalt for eller ikke. Dette kalles full ankebehandling og retten settes med fem meddommere og to fagdommere (ordningen med jury ble avskaffet i 2018).

Les mer om anke i straffesaker

Dom i lagmannsretten kan ankes til Høyesterett.

Straffereaksjoner

Retten kan idømme flere typer straff, avhengig av bl.a. alvorlighetsgrad.

Ubetinget fengsel: Den som dømmes må sone straffen i fengsel.

Betinget fengsel: Den som dømmes slipper å sone i fengsel, forutsatt at han oppfyller betingelsene. Krav om at domfelte ikke skal begå nye straffbare forhold i en fastsatt prøvetid er alltid en betingelse.

Samfunnsstraff: Domfelte dømmes til å utføre samfunnsnyttig tjeneste i et visst antall timer. Samfunnsstraff brukes særlig overfor unge lovbrytere eller personer under rehabilitering for rusmisbruk. 

Ungdomsstraff: Et alternativ til ubetinget fengsel for ungdom mellom 15-18 år. Ungdommen følges opp med flere tiltak.

Bot: Bot kan brukes enten som den eneste straffen, eller i kombinasjon med betinget eller ubetinget fengsel.

Forvaring: Dom på forvaring gis hvis fengselsstraff ikke anses å være nok til å verne samfunnet fra lovbryteren. Ved forvaringsdom kan den dømte i prinsippet risikere å sitte bak murene resten av sitt liv.

Rettighetstap: Domfelte fratas en stilling eller fratas retten til å ha en stilling eller utøve en virksomhet/aktivitet i fremtiden.

Les mer om straffereaksjoner her.