Ny ankeordning for jordskifterettene

Fra årsskiftet forsvinner landets jordskifteoverretter og blir en del av lagmannsrettene. For de som blir involvert i en anke over avgjørelse i en jordskifterett innebærer det en forenkling.

Disse jordskifteoverrettene avvikles:

- Agder jordskifteoverrett

- Eidsivating jordskifteoverrett

- Frostating jordskifteoverrett

- Gulating jordskifteoverrett

- Hålogaland jordskifteoverrett

Sakene som er anket til jordskifteoverretten og som ikke er påbegynt eller sluttført før 1. januar 2016, vil bli behandlet av lagmannsrettene.

Se lenke til riktig lagmannsrett på lagmannsrettenes nettsteder

Jordskifterettene får nye ankeordning

Det er sjelden at en hel instans innen domstolene avvikles. Som et resultat av at ny jordskiftelov blir satt i kraft fra 1.1.2016 blir jordskifteoverrettene avviklet og oppgavene overført til lagmannsrettene. Det er årlig ca. 10.000 grunneiere eller rettighetshavere som er parter i saker som blir avsluttet i jordskifterettene og som må forholde seg til nye regler fra nyttår.

Dagens ordning

Den eksisterende ordningen for anke i saker fra jordskifterettene er slik at noen avgjørelser skal ankes til lagmannsrett, mens andre avgjørelser skal ankes til jordskifteoverrett. I noen tilfeller må avgjørelsene i jordskifteretten ankes både til jordskifteoverrett og til lagmannsrett for å få en full overprøving av saken. Reglene om hvor sakene skal ankes er kompliserte og det er lett å gjøre feil for parter og advokater. Det er en rekke eksempler fra de siste årene på at avgjørelser måtte prøves helt til Høyesterett før det ble avgjort hva som var riktig rettsmiddel. I enkelte tilfeller valgt brukerne en løsning der de helgarderte ved å anke både til lagmannsrett og til jordskifteoverrett. Ordningen måtte derfor endres, noe som er gjort ved jordskiftelova 21.06.2013 nr. 100.

Ny ordning ved anke

I den nye ordningen som fremgår av lovens kapittel 8, er anke til lagmannsrett eneste ordinære rettsmiddel etter jordskifteloven. Jordskifteoverrettene skal avvikles. Alle spørsmål som tidligere ble anket til jordskifteoverrettene skal nå ankes til lagmannsrettene. Problemet med at en part kan komme i skade for å anke til feil instans, og på den måten miste retten til å få prøvd anken, er derfor løst. Det er heller ikke nødvendig å anke til to ulike instanser for å få prøvd alle spørsmål i saken. Det nye systemet vil gjøre det enklere å bruke riktig rettsmiddel mot jordskifterettens avgjørelser.

Jordskiftefaglig kunnskap

Grunnen til ordningen med at noen spørsmål ble behandlet av jordskifteoverrett og andre av lagmannsrett, var først og fremst at jordskifteoverrettene hadde spesialkompetanse innenfor jordskiftefaget.  Jordskifteoverretten er som hovedregel sammensatt med en jordskifteoverdommer og fire meddommere. Jordskifteoverdommeren har samme formelle kompetanse som de som arbeider som jordskiftedommere. Meddommerne kan utpekes slik at de har erfaring og ekstra kunnskap om de spørsmål saken gjelder.  

Kravet til at en anke skal behandles av en dommer med spesialkompetanse innen jordskiftefaget er ivaretatt i den nye ankeordningen. Lagmannsrettene skal ha dommere med samme formelle kompetanse som de som tidligere var tilsatt som jordskifteoverdommere. I lagmannsrettene har denne nye dommeren fått tittelen jordskiftelagdommer. Justisdepartementet har bestemt at de som i dag arbeider som jordskifteoverdommere, kan overføres til nye stillinger som jordskiftelagdommere i lagmannsrettene fra 1.1.2016.

Jordskiftelagdommeren får hovedansvaret for å behandle anke over de jordskiftefaglige avgjørelsene. I tillegg kan jordskiftelagdommeren være en av tre fagdommere i lagmannsretten ved behandling av anke over andre spørsmål fra jordskifterett, og ved anke fra tingrett når saken gjelder bruks- eller eiendomsrett til fast eiendom.  Jordskiftelagdommeren får derfor et noe videre arbeidsfelt, enn det jordskifteoverdommeren tidligere hadde.

Avgjørelsesformene i saker for jordskifterett

Et sentralt punkt for å forstå den nye ankeordningen, er skillet mellom de ulike avgjørelsesformene. I den nye jordskifteloven er det nå gjort et klart skille mellom fire forskjellige avgjørelsesformer. For den som ønsker å anke en avgjørelse fra jordskifterettene, blir det sentrale spørsmålet hvilken avgjørelsesform jordskifteretten har brukt i det spørsmål som vedkommende ønsker å anke. Dersom jordskifteretten har brukt feil avgjørelsesform, er det den riktige avgjørelsesformen som bestemmer saksbehandlingen videre. Som nevnt har ikke dette noen betydning for hvilken instans anken skal rettes til, siden dette uansett er lagmannsretten. Det har likevel stor betydning for hvordan saken skal behandles i lagmannsretten og hvilke saksbehandlingsregler som gjelder.

De fire avgjørelsesformene i jordskifteloven er dom, kjennelse, beslutning og jordskifteavgjørelse. De tre førstnevnte er de samme avgjørelsesformer som de alminnelige domstoler bruker. Dom, kjennelse og beslutning er godt kjent for de fleste brukere av domstolene.

Formen jordskifteavgjørelse, er en avgjørelse som kun fremgår av jordskifteloven. Etter ny lov er det ryddet en god del i avgjørelsesformene og jordskifteavgjørelser omfatter derfor enda noe mer enn det som tidligere ble kalt for rettsendrende eller regulerende vedtak.

Dersom jordskifteretten skal fastsette ny eiendomsutforming slik at eiendommene får samlet sine arealer i færre teiger, skjer dette ved jordskifteavgjørelse. Tilsvarende kan jordskifteretten ved en jordskifteavgjørelse vedta bruksordningsregler for flere eiendommer som skal utnytte samme område, eller gi regler for etablering av fellestiltak når flere eiendommer skal samarbeide om et investeringstiltak. I alle slike tilfeller brukes formen jordskifteavgjørelse, for å fastsette den endelige løsningen av saken.

I tillegg skal jordskifterettene bruke jordskifteavgjørelser dersom jordskifteretten skal avgrense saken saklig og geografisk, eller avgjøre om de materielle vilkårene for å igangsette behandlingen av en sak er oppfylt. I tillegg skal en rekke andre viktige spørsmål avgjøres ved jordskifteavgjørelse, f.eks. verdsetting, skjønn som holdes i samband med sak for jordskifterett og tekniske grensebeskrivelser. Jordskifteavgjørelsene er derfor viktige og sentrale avgjørelser i jordskifteloven, som fra tid til annen vil bli prøvd ved anke til lagmannsretten.

Saksbehandlingsreglene ved ulike avgjørelsesformer

Dersom jordskifteretten har avgjort et spørsmål ved dom, kjennelse eller beslutning, gjelder de vanlige regler for behandling i lagmannsretten uavhengig av om saken kommer fra tingrett eller jordskifterett. Ankeerklæringen skal oppfylle kravene i tvisteloven, og reglene for behandling av sivil anke i lagmannsrett gjelder på vanlig måte. Det betyr bl.a. at det til vanlig er tre fagdommere i lagmannsretten som behandler anken der. Det betyr videre at ved anke over dom gjelder reglene om krav til samtykke fra lagmannsretten for å fremme en ankesak til behandling, dersom ankegjenstandens verdi er mindre enn 125.000 kroner.

Dersom en jordskifteavgjørelse skal ankes til lagmannsretten, inntrer noen særlige regler om saksbehandlingen i lagmannsretten. Kravene til ankeerklæring er noe forenklet, og tilpasset de særlige hensyn som gjelder i slike saker. Videre er det i jordskifteloven kapittel 8 gitt noen særlige regler om behandlingsmåten av slik anke i lagmannsretten. Ved behandlingen i lagmannsretten er hovedregelen at jordskiftelagdommer og to meddommere skal avgjøre saken. Det er et krav at jordskiftelagdommer alltid skal delta ved behandlingen av anke over jordskifteavgjørelse. Verdigrense på 125.000 gjelder ikke ved anke over jordskifteavgjørelser.

Selv om reglene om anke er vesentlig forenklet for brukerne, er det fortsatt to hovedspor for behandlingsmåten i lagmannsretten. Anke over dom, kjennelse og beslutning følger i all hovedsak de alminnelige reglene for anke til lagmannsrett, mens anke over jordskifteavgjørelser følger særlige regler gitt i jordskifteloven.

Lagmannsretten har mulighet til å behandle anke over flere ulike avgjørelsesformer i samme sak. Dersom retten sammensettes slik at den oppfyller lovens krav, kan lagmannsretten både avgjøre anke over dom og anke over jordskifteavgjørelser i samme sak.

Kostnad med anke

Kostnadene med å få behandlet en anke, som tidligere ble behandlet av jordskifteoverrettene, vil øke noe. Etter de nye reglene skal gebyrene for anke følge reglene for sivil anke til lagmannsrett, enten det er anke over dom, kjennelse, beslutning eller jordskifteavgjørelse. Gebyret er 24 ganger rettsgebyret, med et tillegg dersom saken varer ut over en dag, jf. rettsgebyrloven § 8. Ett rettsgebyr er 860 kroner. Gebyret for anke til lagmannsrett vil derfor være 20.640 kroner, med et tillegg når saken varer mer enn en dag. I statsbudsjettet for 2016 er rettsgebyret foreslått økt til 1025 kroner.

Utgift til juridisk bistand er en vesentlig del av utgiftene med å få behandlet en anke. Dersom anken gjelder dom, kjennelse eller beslutning gjelder tvistlovens alminnelige regler om ansvaret for sakskostnader. Den part som vinner saken har som hovedregel krav på full erstatning for sine sakskostnader fra motparten. Tvisteloven har flere unntak fra hovedregelen som retten prøver i hvert enkelt tilfelle.

Ved anke over jordskifteavgjørelser, er det derimot hovedregelen i jordskifteloven som gjelder. Følgelig må hver part dekke egne utgifter til juridisk og annen sakkyndig bistand. Heller ikke denne regelen er uten unntak, uten at vi finner grunn til å gå nærmere inn på dette her. I tillegg kan ankegebyret og andre kostnader med ankesak over jordskifteavgjørelse bli fordelt mellom alle partene i saken, dersom anken fører til at jordskiftet blir vesentlig endret.

Overgangsregler

Den nye ankeordningen gjelder fra 1.1.2016. Alle de sakene som på dette tidspunktet ligger i jordskifteoverrettene, må sendes til lagmannsretten som tar over det videre ansvaret for behandlingen. Lagmannsretten vil behandle sakene etter de nye saksbehandlingsreglene. Selv om lovforarbeidene ikke sier noe om det, er det lagt til grunn så langt at saker som blir påanket før årsskiftet vil følge gebyrreglene i 1979-loven. Det vil også kunne oppstå særlige forhold i de sakene som jordskifteoverretten har under arbeid, men som de ikke rekker å avslutte før årsskiftet. Dette må lagmannsretten i samråd med partene finne en løsning på. Jordskifteoverrettene opphører den 1.1.2016 og kan ikke løse oppgaver etter dette.