Stabilt høy tiltro til domstolene

Tiltroen til norske statsinstitusjoner har sunket noe i 2018. Innbyggerne har fortsatt størst tiltro til domstolene. Det viser den årlige tiltroundersøkelsen som IPSOS har utført for Domstoladministrasjonen.


(Artikkelen er fra domstolmagasinet Rett på sak 4/2018)

Det er fortsatt svært høy tiltro til de sentrale statsinstitusjonene i Norge. Likevel er det en liten nedgang fra rekordåret 2017.

37 prosent oppgir at de har svært stor tiltro til domstolene og 49 prosent at de har ganske stor tiltro. Det er den nest høyeste tiltroen som innbyggerne har oppgitt siden målingene startet i 1996. I 2017 var tilsvarende tall 38 og 52 prosent. I følge undersøkelsen er det en prosent som sier at de ikke har tiltro til domstolene og 10 prosent sier at de har liten tiltro.

Geografiske variasjoner

Undersøkelsen, som er gjennomført i slutten av november, viser at tiltroen er høy blant alle deler av befolkningen. Likevel byr den på en del variasjoner. Geografisk har vanligvis Oslos innbyggere hatt størst tiltro, men nå er det for første gang innbyggerne i Midt-Norge som har oppgir den største tiltroen til domstolene. Lavest er den på Vestlandet, men fortsatt på et høyt nivå.

Tiltroen til domstolene er noe høyere blant menn enn blant kvinner. I alle aldre under 60 år svarer minst 40 prosent at de har svært stor tiltro til domstolene, mens det er 28 prosent blant de over 60 som svarer det samme. De underliggende tallene viser også at tiltroen er noe svakere blant de som tjener under 500 000 kroner i året og sterkest blant de som tjener over en million. Tilsvarende viser den høyest tiltro blant de med lengst utdanning.

Høyest blant de grønne

Det er også en den variasjoner i tiltroen blant sympatisørene til de ulike politiske partiene. Størst oppslutning har domstolene hos Miljøpartiet de Grønnes velgere der 55 prosent oppgir at de har svært stor tiltro til domstolene og 40 prosent ganske stor tiltro. Lavest er tiltroen blant Fremskrittspartiets velgere der tilsvarende tall er 28 respektive 45. Blant de som oppgir at de ikke har noen tiltro til domstolene er det Kristelig Folkepartis og Fremskrittspartiets velgere som stikker seg ut med henholdsvis 3 og 4 prosent. Alt dette er nyanser i en undersøkelse som igjen viser på meget stor tiltro til domstolene blant de norske folk.

– Det er godt å se at tiltroen til domstolene er så høy – og at den har vært stabilt høy i mange år. Tilgang og tiltro til sentrale offentlige institusjoner er grunnlaget for tilliten til demokratiet, og vi må gjøre alt vi kan for å holde dette oppe. Det sier Merete Smith, generalsekretær i Advokatforeningen i en kommentar til undersøkelsen.

– Jeg mener norske dommere er meget godt kvalifiserte, ansvarsbevisste og hardtarbeidende. Samtidig er selv et lite falli tiltroen som vi ser nå, verdt å merke seg. Dette kan handle om domstolens rammebetingelser - ikke om den jobben domstolenutfører innenfor disse rammebetingelsene.

Overraskende

– Det overrasker meg at tiltroen faller såpass mye med økende alder. Kanskje kan et moment av betydning være den stadige

svekkelsen av de offentlige rettshjelpsordningene, som gjør at mange pensjonister, og også andre grupper i samfunnet, opplever domstolen som økonomisk utilgjengelig. En domstol man ikke selv har tilgang til, kan oppfattes som de andres domstol. Dette kan gjøre noe med tiltroen, sier Smith.

– Domstolen har en vanskelig økonomisk situasjon etter mange år med for lave bevilgninger. Advokatforeningen mener myndighetene nå må gi domstolene et reelt økonomisk løft, slik at den kan fylle sitt ansvar enda bedre enn i dag – og gjøres tilgjengelig for flere. Rettsstaten og domstolen er viktig forutsetninger for at samfunnet vårt fungerer godt, og politikerne bør være opptatt av å styrke domstolene. Dette krever en aktiv rettstatspolitikk, sier Smith.

Noe lavere for regjeringen

Undersøkelsen viser at også politiet har høy tiltro og den er ikke vesentlig forandret. Derimot har tiltroen til regjering og Storting gått noe ned. For regjeringen betyr det fortsatt at 65 oppgir at de har svært stor – eller ganske stor – tiltro blant befolkningen, men det er en nedgang fra 73 prosent i 2017. Det er også en liten nedgang for tiltroen til Stortinget.