Hva innebærer det å være mistenkt, siktet eller tiltalt?
En etterforskning i en straffesak starter ofte med at noen får status som mistenkt i saken. Dette er imidlertid ikke en formell status som gir den mistenkte flere rettigheter enn før hen ble mistenkt.
En person som er mistenkt for lovbrudd kan få en juridisk status som siktet på forskjellige tidspunkt under politiets etterforskning. For eksempel får alle som blir varetektsfengslet status som siktet. Straffeprosessloven § 82 sier at en mistenkt får status som siktet når «påtalemyndigheten har erklært ham for siktet eller når forfølgning mot ham er innledet ved retten eller det er besluttet eller foretatt pågripelse, ransaking, beslag eller liknende forholdsregler rettet mot ham».
Siktelser kan imidlertid frafalles under etterforskningen. Det innebærer at personen ikke blir regnet som siktet lengre. En mistenkt får ikke status som siktet selv om det blir gjennomført hemmelige etterforskningsskritt som for eksempel kommunikasjonskontroll mot personen.
Når etterforskningen er ferdig, tar påtalemyndigheten ut tiltale hvis de mener den siktede skal dømmes for handlingen hen er siktet for. Personen får da status som tiltalt i saken.
Krav på å bli sett som uskyldig
Under hele saken, fra etterforskningen starter til dom faller, har du krav på å bli sett på som uskyldig.
Politiet har plikt til å klarlegge både det som taler mot deg og det som taler til fordel for deg. Underveis skal du gis muligheter til å forsvare deg mot anklagene. Det betyr at du ved politiavhør skal gjøres kjent med hva saken gjelder og hva du er mistenkt for.
Under etterforskningen har du til en viss grad rett til å kreve tiltak som kan avkrefte mistanken mot deg, for eksempel ved et rettslig vitneavhør. Hvis du er siktet, skal du også få beskjed om rettsmøtene i saken. Der har du rett til å være til stede og uttale deg.
Rett til forsvarer
Du har rett til å få hjelp av en forsvarer på alle trinn i saken, helt fra etterforskningen starter til saken avsluttes. Dette skal politiet si fra om ved politiavhør.
Når dekker staten kostnadene?
Det offentlige vil vanligvis betale advokaten
- ved varetektsfengsling.
- i saker som pådømmes som tilståelsessak, hvis det er spørsmål om å idømme ubetinget fengselsstraff i mer enn 6 måneder.
- under rettssaken (hovedforhandlingen) for tingrett og i ankesaker.
Som hovedregel har du derimot ikke krav på at det offentlige betaler advokaten
- under etterforskningen utenom varetektsfengsling, for eksempel i forbindelse med politiavhør.
- i promillesaker som skal pådømmes i tingretten, selv om det er spørsmål om å idømme ubetinget fengsel i mer enn 6 måneder.
- i saker for tingretten om promillekjøring og kjøring uten førerkort.
- i saker for tingretten som fremmes fordi et forelegg (bot) ikke er vedtatt.
- i saker for tingretten som bare gjelder inndragning.
Fritt valg av forsvarer
Du kan vanligvis fritt velge hvilken advokat du vil ha som forsvarer i saken. Det må spesielle grunner til for at du ikke skal få oppfylt ditt ønske, for eksempel at advokaten er opptatt i lang tid slik at rettssaken din vil bli veldig forsinket.
Hvis du velger en forsvarer fra utenfor distriktet, må du regne med at du selv må betale advokatens utgifter til reise, opphold og krav på fraværsgodtgjøring.
Hvis du ikke ber om en bestemt forvarer, blir en av de faste forsvarerene i distriktet oppnevnt.
Hvis det ikke vil føre til forsinkelse i saken, kan du når som helst skifte forsvarer. Du har også rett til å engasjere en forsvarer som du betaler selv. Det er bare de faste forsvarerne utnevnt av en domstol som har plikt til å påta seg et oppdrag. Imidlertid må også andre advokater vanligvis fullføre et oppdrag de allerede har sagt ja til. Det betyr at advokaten også skal hjelpe hvis saken ankes.
Forsvarerens rolle
Forsvareren skal gi råd og kan opptre på dine vegne. Hen skal sørge for at alt som taler til din fordel kommer frem. Selv om du sitter i varetektsfengsel med brev- og besøksforbud, har du krav på å kunne snakke med eller skrive brev til forsvareren uten at politiet eller andre har lov til å avlytte samtalene eller åpne brevene.
Advokaten har taushetsplikt, og politiet kan ikke kreve at hen avhøres om det du har fortalt hen. En forsvarer kan ikke representere flere personer som har motstridende interesser.
Advokatforeningen beskriver reglene for hvordan advokater skal arbeide. Som klient kan du klage til Disiplinærnemnden for advokater hvis du mener at advokaten har opptrådt i strid med disse reglene. Hvis du som siktet er misfornøyd med forsvareren, kan du også kontakte påtalemyndigheten eller domstolen for å få en annen forsvarer.
Rett til å lese sakspapirene
Du har som hovedregel rett til dokumentinnsyn, det vil si rett til å lese dokumentene i saken mot deg.
Ingen plikt til å bidra til egen domfellelse
Det er politi og påtalemyndighet som har bevisbyrden, og det er de som må skaffe nødvendige bevis i saken. Du har ingen plikt til å forklare deg eller på annen måte skaffe bevis mot deg selv. Både ved politiavhør og ved forklaring i retten skal du få vite at du ikke trenger å forklare deg. Hvis du velger å ikke forklare deg, kan både politiet og retten bruke dette mot deg. Du har derimot i utgangspunktet plikt til å møte i rettssaken du er innkalt til som tiltalt. Unntak fra dette vil gjøres kjent for deg i brevet fra domstolen. Kontakt din advokat om du er usikker på dette.