Du kan bringe en sak inn for domstolen hvis dere er uenige om
- foreldreansvaret
- hvem barnet skal bo hos fast
- samvær med barnet
Domstolen kan bidra til å løse konflikten gjennom mekling, eller avgjøre den ved rettssak og dom. Retten vi alltid prøve å finne den løsningen som er best for barnet.
Før du kan gå til sak
For å få en sak behandlet i tingretten, må du ha en meklingsattest. Det betyr at dere må mekle minst i 1 time. Alle familievernkontorer tilbyr opptil 7 timer med gratis mekling.
Også prester, advokater, psykologer eller fagpersoner ansatt i offentlig helse- og sosialinstans eller PP-tjenesten kan være godkjente meklere. Hos
Bufetat (Barne-, ungdoms- og familieetaten) finner du godkjente foreldremeklere/meklingskontorer og i hvilke tilfeller det kreves meklingsattest.
Slik går du til sak
Når dere har fått en meklingsattest, kan du gå videre med saken til domstolen. Det gjør du ved å fylle ut et skjema for stevning, og sende det inn til den domstolen der barnet er bosatt.
Domstolen sender stevningen til den andre forelderen, som må sende inn et tilsvar.
Det er ikke nødvendig å bruke advokat. Bakerst i hvert skjema finner du en veiledning. Trenger du likevel hjelp til å fylle ut skjemaet, kan du kontakte tingretten din.
Skjema for stevning i foreldretvister (PDF)
Skjema for tilsvar i foreldretvistet (PDF)
Hva koster det?
Du betaler ikke rettsgebyr i foreldretvistsaker. Staten dekker også utgifter til tolk. Men det kan komme andre kostnader, som du må ta i betraktning. Dette er avhengig av flere ting:
Har du krav på fri rettshjelp?
I foreldretvister kan du søke fri rettshjelp hvis du har lav inntekt og formue. På sivilrett.no finner du mer informasjon og søknadsskjema.
Fri rettshjelp omfatter:
Hjelp fra advokat før saken kommer til domstolen (fritt rettsråd). Du (eller advokaten) må søke Statsforvalteren om fritt rettsråd.
Hjelp fra advokat når saken skal behandles i domstol (fri sakførsel). Fri sakførsel dekker normalt bare utgifter til din egen advokat. Du søker domstolen om fri sakførsel.
Har du en høyere inntekt, kan du søke Statsforvalteren om å gjøre unntak fra regelen. Hvis du ikke får fri rettshjelp, må du selv betale utgiftene til egen advokat.
Hvis saken behandles som mekling
Hvis både du og den andre forelderen ønsker å forsøke mekling, kan det begrense kostnadene veldig. Under hele meklingsprosessen betaler staten for eventuell hjelp fra sakkyndig psykolog underveis. Hvis dere ikke blir enige gjennom mekling, innkaller retten til et nytt rettsmøte (hovedforhandling).
Hvis saken behandles i hovedforhandling
Skulle du tape saken, kan du bli dømt til å betale den andre partens utgifter til advokat m.m.
Dette skjer i domstolen
Det første møtet
På det første møtet prøver dommeren å finne ut hva dere er uenige om.
Alle møter i domstolen skjer i en rettssal. Du kan møte alene eller sammen med advokat.
Dommeren vil spørre deg om litt forskjellig: Hva tror du barnet ønsker og trenger? Hvordan bor dere? Har du jobb, eller går du på skole? Hvordan er familiesituasjonen ellers?
Dere bestemmer om dere skal gå videre med mekling, og avtaler i så fall et nytt møte.
Hjelp av fagperson
Før det første møtet i retten er det vanlig å oppnevne en sakkyndig. Det er en fagperson (for eksempel en psykolog) som kan mye om barn.
Dommeren får faglig hjelp av den sakkyndige til å finne ut hva som er best for barnet.
Den sakkyndige har taushetsplikt, bortsett fra til mor, far og dommer.
Som regel snakker den sakkyndige med mor, far og barn i hjemmet, og er også med på møtene i domstolen.
Hvis retten ønsker å vite mer om barnet, kan den hente inn informasjon fra barnehage, skole, helsestasjon, lege, barnevern eller sosialtjeneste. Som oftest er det den sakkyndige som gjør dette.
Mor eller far kan også be om at det hentes inn slik informasjon.
Barnets rettigheter
Når barnet er 7 år har det rett til å uttale seg (men ikke plikt).
Når barnet er 12 år, skal retten legge stor vekt på det barnet sier.
Mekling i domstolen
Mekling i domstolen handler om å prøve ut løsninger over en tid.
Dommeren leder meklingsmøtene. Den sakkyndige er også aktivt med. Hjelp fra den sakkyndige gjør det lettere å finne gode løsninger.
Den sakkyndige besøker familien for å se hvordan det går. Så kommer dere sammen i et nytt meklingsmøte. Der snakker dere om hvordan det har gått. Det er vanlig å ha inntil tre møter.
Det kan ta litt tid før mor og far klarer å bli enige. Det viktigste er å tenke på barnets beste, og ikke på konflikten mellom foreldrene.
Metoden som domstolen bruker, heter «Konflikt og forsoning», og gir veldig ofte gode resultater.
Rettssak og dom
Det kan hende dere ikke blir enige, selv etter flere forsøk på mekling. Konflikten kan være så vanskelig at dere ikke klarer å snakke sammen. Vold, overgrep, psykiatri eller rus kan gjøre det umulig å stole på den andre.
Da er det best for barnet om saken avgjøres ved dom. Ofte vil dommeren da be om en grundigere utredning fra den sakkyndige. Rapporten fra den sakkyndige må godkjennes av Barnesakkyndig kommisjon for at retten skal kunne ta hensyn til den.
En rettssak (hovedforhandling) varer vanligvis i én dag.
Hva skjer etterpå?
Målet med domstolens behandling at barnet får det trygt og godt etter et brudd. Barnets beste står i sentrum for alt som skjer i domstolen, og i alt som blir bestemt.
Det er vanligvis best at barnet har god kontakt både med mor, far og resten av familien. Klarer dere å bli enige om en ordning, blir livet lettere for alle.
Hvis ikke, kan dommeren bestemme hvor barnet skal bo fast. Dommeren kan også bestemme over samvær og foreldreansvar. I spesielle tilfeller kan dommeren bestemme at barnet skal bo like mye hos mor og far.
Hjelp til samarbeid
Når saken er ferdig i domstolen, skal en avtale eller dom følges opp i praksis. Dere kan få hjelp til å samarbeide videre på familievernkontoret. Dere kan også få råd og hjelp av barnevernet.
Ny behandling (anke)
Tingretten er en domstol i første rettsinstans. Hvis du er uenig i en dom eller noe som tingretten har bestemt, kan du kreve ny behandling i lagmannsretten. Også der kan dere forsøke mekling.