Småkravssak

Småkrav er i utgangspunktet saker hvor konflikten handler om økonomiske verdier under 250 000 kroner. Disse sakene får en raskere og forenklet behandling i tingretten. Dermed blir også partenes sakskostnader redusert. Det skal være fullt mulig å føre småkravsaken selv, uten å bruke advokat.

Hva kan behandles som småkrav?

Hvis begge parter er enige om det, kan også saker med høyere tvistesum behandles på denne måten. Det samme gjelder tvister om andre ting enn penger. I begge tilfeller må også tingretten samtykke til det.

Hvilke saker kan ikke behandles som småkrav?

gruppesøksmål og foreldretvister
saker etter andre lover enn tvisteloven (skifteloven, tvangsfullbyrdelsesloven, skjønnsloven og jordskifteloven)
saker om gjelder prinsipielle spørsmål, som kan legge føringer for lignende saker i framtiden
saker om tvangsinngrep i helse- og sosialsektoren, for eksempel barnevernssaker og tvang i psykiatrien.

Slik går du fram

Først til forliksrådet

Hvis du ikke skal bruke advokat, er hovedregelen at forliksrådet først skal behandle konflikten. Det er forliksråd i alle kommuner. Forliksrådet er det laveste leddet i rettssystemet. Her kan dere enten komme til enighet om en løsning, eller få saken avgjort med en dom. Denne dommen kan du så bringe inn for tingretten innen én måned.

Les mer på Forliksrådets nettsted.

Stevning og tilsvar

For at tingretten skal behandle dommen fra Forliksrådet, må en av partene sende inn en stevning. Tingretten sender stevningen til den andre parten. Den som mottar stevningen, må skrive et tilsvar og sende det inn til tingretten innen en bestemt frist som vanligvis er tre uker.

Det er også mulig å be domstolen om hjelp til å skrive både stevning og tilsvar. Som regel må du avtale dette på forhånd. Vær klar over at tingretten ikke kan gi deg juridiske råd i saken.

Regler om stevning og tilsvar i tvisteloven (lovdata.no).

Stevningen må være slik at den som blir saksøkt, kan ta stilling til kravene og forberede sin sak, faktisk og juridisk. Både stevningen og tilsvaret må inneholde en nøyaktig påstand som viser det saksøker og saksøkte ønsker at en dom skal konkludere med.

Bruker du ikke advokat, finnes det en skjema-mal som du kan bruke

Fraværsdom

Hvis den saksøkte ikke leverer tilsvaret innenfor fristen, kan saksøkeren ha krav på at retten avsier dom i samsvar med hans påstand. Dette kalles fraværsdom. Saksøkeren må i tilfelle be om slik fraværsdom.

Saksforberedelse

Dommeren i saken skal tilpasse saksbehandlingen til det konflikten handler om, og veilede partene underveis.

For eksempel vil dommeren vurdere om saken egner seg for mekling, slik at partene kan komme til enighet om en løsning. Begge parter må som den klare hovedregelen være enige om å prøve mekling. Dommeren kan bare i spesielle tilfelle beslutte mekling dersom partene ikke ønsker det.

Hvis partene ikke ønsker rettsmekling, eller ikke blir enige i løpet av meklingen, går saken videre til sluttbehandling. Senest én uke før rettsmøtet skal begge parter sende inn bevis som ikke tidligere er varslet eller innsendt.

Rettsmøtet

Selve sluttbehandlingen av saken skal foregå muntlig i et rettsmøte. Her får begge parter mulighet til å legge fram sin side av saken, føre bevis og høre vitner. Rettsmøtet er raskere og enklere enn en hovedforhandling i sivil sak, og tilpasset den enkelte saken. Dommeren kan beslutte skriftlig behandling hvis partene ønsker det, og beslutte avhør på telefon og video. Rettsmøtet varer som regel ikke mer enn en halv til én dag. Dommen blir normalt avsagt innen én uke.

Les mer om rettsmøte for sluttbehandling av saken i tvisteloven på lovdata.no.

Etter tvisteloven skal tingrettens avgjørelse komme senest tre måneder etter at stevningen kom inn til domstolen.

Hva koster det?

I småkravssaker fører gjerne partene saken selv uten å bruke advokat. Det er med på å holde kostnadene nede.

Det spesielle med småkrav er at hver part i hovedregelen ikke kan kreve mer i sakskostnader enn 20 prosent av tvistesummen. Det er likevel noen regler du bør kjenne til:

Sakskostnadene kan ikke være under 2 500 kroner og aldri over 50 000 kroner.
Mener retten at saken er «grunnløs», kan den vinnende parten kreve å få dekket sine faktiske kostnader. Det samme gjelder hvis den ene parten påfører motparten kostnader ved «forsømmelige» forhold (som betyr å ha gjort noe kritikkverdig). Se tvisteloven § 10-5.
Saksøker må betale rettsgebyr før retten tar saken til behandling. Les mer om dette på siden Hva koster det.

Kan jeg anke dommen?

Mulighetene til å anke en småkravssak er akkurat lik som i vanlige sivile saker med hovedforhandling. I lagmannsretten blir den imidlertid ikke behandlet som en småkravssak, men som en vanlig sak etter allmennprosess. Det betyr at kostnadene kan bli vesentlig høyere.

Gruppesøksmål

Hvis flere har tilnærmet like krav på likt grunnlag mot samme motpart eller samme motparter, kan kravene slås sammen i samme søksmål. Dette kalles et gruppesøksmål.
Ved gruppesøksmål får man på en enklere måte en rettslig prøving av en sak hvor det er mange som er berørt.

Hva er et gruppesøksmål?

Omfanget av en rettssak må stå i forhold til verdien på det tvisten gjelder. Det vil si at det ikke skal brukes urimelig store ressurser på en rettssak hvis verdien av det uenigheten dreier seg om er lav. Når flere slår seg sammen om sine krav, kan sakens verdi mangedobles selv om hvert enkelt krav har liten verdi. For eksempel kan hundre personer går til søksmål sammen som følge av et mulig skadelig produkt, selv om skaden begrenser seg til 1000 kroner per person. Gruppesøksmål gjelder ikke bare for små krav. Det kan også brukes når verdien av de enkelte kravene er høyere, hvis det er mange som er i samme situasjon.

Lav risiko for hver enkelt

I gruppesøksmål skal det være enkelt å slutte seg til saken. I tillegg skal omkostningene og omkostningsrisikoen (om man taper saken) for den enkelte være begrenset og forutsigbar. Det kreves også liten innsats og deltakelse i søksmålet fra den enkelte.

Vilkår for gruppesøksmål

Dette er vilkårene for gruppesøksmål:

Alle kravene må kunne behandles av retten med samme sammensetning og etter hovedsaklig samme saksbehandlingsregler.
Gruppeprosess må være den beste behandlingsmåten.
Det er grunnlag for å utpeke en grupperepresentant.

Slik går du fram

Gruppesøksmål kan reises av enhver som fyller vilkårene for å være gruppemedlem hvis søksmålet fremmes. Gruppesøksmål kan også reises av foreninger, stiftelser eller offentlige organer med oppgave å fremme særskilte interesser. Da må søksmålet ligge innenfor deres formål og naturlige virksomhet.

Stevning kan tas ut for den lokale tingretten hvor en som kan være gruppemedlem kunne reist vanlig søksmål. Dersom det er en forening, stiftelse eller offentlig organ som fremmer gruppesøksmålet, kan gruppesøksmålet reises for tingretten på det sted et hvor organet har sitt hovedkontor. Et gruppesøksmål skal ikke bringes inn for forliksrådet.

Gruppens rettigheter og plikter ivaretas av en grupperepresentant som skal utpekes av domstolen. Grupperepresentanten behøver ikke være den samme som har tatt ut stevningen. Organisasjoner kan også utpekes som grupperepresentant. Gruppen skal i tillegg som hovedregel ha en prosessfullmektig som er advokat.

Retten skal så tidlig som mulig avgjøre om gruppesøksmålet skal fremmes eller avvises. Når et gruppesøksmål er godkjent, skal retten gjennom varsel, kunngjøring eller på annen måte sørge for at gruppesøksmålet gjøres kjent. Det gjelder overfor dem som kan slutte seg til det eller de som er gruppemedlemmer.

Sakskostnader

Det er grupperepresentanten som har rett og plikt når det gjelder sakskostnadene. Gruppemedlemmene er bare ansvarlige for sakskostnadene i den utstrekning dette er satt som vilkår for registrering. Dersom den som reiser søksmålet eller grupperepresentanten krever det, kan retten fastsette som vilkår for registrering at gruppemedlemmene skal ha ansvar for et fastsatt maksimalbeløp av kostnadene. Det kan også bestemmes at beløpet helt eller delvis skal betales til gruppens prosessfullmektig før registrering.

Hvem kan bli medlem?

Hovedregelen er at gruppesøksmålet bare omfatter dem som er registrert som gruppemedlemmer. Det enkelte gruppemedlemmet må altså aktivt melde seg på gruppesøksmålet innen fristen domstolen setter. Retten skal også vurdere om den som melder seg på har et krav som faller innenfor rammen av gruppesøksmålet. Så snart den som melder seg på er godkjent som gruppemedlem, skal vedkommende føres inn i grupperegisteret som føres elektronisk i domstolen. Vedkommende skal også varsles om resultatet av rettens prøving av søknaden om å bli gruppemedlem.

Retten kan også bestemme at de som har krav innenfor rammen for gruppesøksmålet skal være gruppemedlemmer uten registrering i grupperegisteret. Vilkårene for dette er at de aktuelle kravene i gruppesøksmålet gjelder så små verdier eller interesser at et betydelig flertall av dem ikke kan forventes fremmet ved individuelt søksmål. Dessuten kan kravene ikke forventes å reise spørsmål som krever individuell behandling av dem. Du kan melde seg ut av gruppesøksmålet ved å kontakte domstolen, som fører et utmeldingsregister.

Se også reglene om gruppesøksmål på lovdata.no.

Skjønn

Skjønn er en form for rettergang hvor formålet som regel er å fastslå verdien av eller rettigheter i fast eiendom.
Skjønn brukes mest i forbindelse med ekspropriasjon, odelstakster og når områder blir vernet etter lov om biologisk mangfold. Skjønn kan også brukes i forbindelse med erstatning etter naturskade. Saken behandles som regel av en fagdommer og fire skjønnsmedlemmer. Disse utnevnes av fylkeskommunen.

Skjønn - anke til lagmannsretten

Du får ikke saken automatisk behandlet i lagmannsretten. Før lagmannsretten sier ja til å behandle anken, vil den blant annet vurdere om det er behov for ny behandling, eller om det er svakheter ved tingrettens avgjørelse eller saksbehandling.

Sivil rettssak