Hvem kan starte en farskapssak?
- barnet
- mor
- den som mener han er far
- den som er registrert som far i folkeregisteret
- dødsboet eller arvingene, hvis påstått far er død
Hvordan starter du en farskapssak?
Hvordan du starter avhenger av om barnet er oppført uten far i folkeregisteret, eller om barnet er oppført med feil far.
Når barnet ikke er oppført med far - send en henvendelse til NAV
Hvis barnet ikke er registrert med far i folkeregisteret må du sende en henvendelse til NAV.
Eksempel: Kari og Per får datteren Anne. De er ikke gift. Per har ikke påtatt seg farskapet, og blir derfor ikke registrert som far. Anne står derfor uten far i folkeregisteret.
Hvis NAV ikke kan avgjøre saken, blir den sendt videre til tingretten.
Når barnet er oppført med feil far – send en stevning til tingretten
Hvis feil person er registrert som far i folkeregisteret, må du sende en stevning til tingretten.
Eksempel: Kari og Per får datteren Anne. Kari er gift med Ivar, som derfor blir registrert som far. Anne er registrert med feil far i folkeregisteret.
Hvor skal du sende stevningen?
Send stevningen til tingretten der barnet bor. Hvis mor eller barn bor på sperret adresse, må du sende stevningen til Oslo tingrett.
Må du betale rettsgebyr?
Det er ikke rettsgebyr i farskapssaker. Hvis du har utgifter til advokat, kan du søke Statsforvalteren om fri rettshjelp.
Hvordan behandler tingretten saken?
Når vi har mottatt stevningen, sender vi et brev til far/påstått far, med pålegg om å ta DNA-prøve. DNA-prøven er vanligvis en blodprøve eller en munnhuleprøve.
Når alle parter i saken har avgitt DNA-prøve, blir prøvene analysert. Rapporten blir sendt til retten og partene i saken.
I de fleste farskapssaker er DNA-analysen et avgjørende bevis. På bakgrunn av analysen, kan retten avsi en dom. Hvis analysen utpeker en mann som far, eller utelukker ham som far, kan retten avsi dom uten hovedforhandling.
Dommen blir sendt til NAV og Skatteetaten, som oppdaterer folkeregisteret.