Mekleren er vanligvis en dommer i domstolen som behandler saken. Avtalen dere kommer fram til, blir rettskraftig på lik linje med en dom. Rettsmekling kan bare brukes i sivile saker, ikke i straffesaker. Hvis konflikten ikke løses ved mekling, avgjøres saken ved hovedforhandling. Reglene om rettsmekling finnes i tvisteloven §§ 8-3.
Hva er fordelene med rettsmekling?
Formålet med rettsmekling er at partene blir enige om en løsning som alle partene kan leve med. En mekler hjelper partene til å komme fram til enighet ved å få innblikk i hva slags interesser og behov partene har, og vil prøve å skape en dialog preget av forståelse og enighet. Det innebærer som regel at partene må være innstilt på et kompromiss sammenlignet med sitt opprinnelige standpunkt.
I et meklingsresultat blir ingen av partene "vinner" eller "taper". Hensikten er at begge parter skal vinne på denne metoden og at resultatet blir lettere å leve med i ettertid.
Rettsmekling egner seg derfor særlig godt som metode hvis partene fortsatt skal ha kontakt i tiden framover (for eksempel forretningsforbindelser, naboer eller i arbeids- og husleieforhold). Rettsmekling kan uansett være et godt alternativ også i de fleste andre typer konflikter. En mekling er raskere, enklere og vanligvis billigere for partene enn ordinær domstolsbehandling.
Gjennom meklingen bidrar dommeren til å sette partenes faktiske interesser og behov i fokus, mer enn de rent juridiske argumentene. Dermed blir det også lettere å finne en skreddersydd løsning på tvisten. Andre tema enn det saken gjelder kan trekkes inn i rettsmeklingen. Dette gjør at rettsmeklingen kan bidra til løsning av flere konflikter mellom partene enn det saken i utgangspunktet gjelder.
Rettsmekling foregår for lukkede dører og uten rettsmøte. Partene unngår dermed den publisiteten som ordinær rettsbehandling kan medføre.
Hvordan få tilbud om rettsmekling?
For å få tilbud om rettsmekling, må saksøker bringe konflikten inn for retten ved stevning på vanlig måte. Samtidig med at stevningen sendes til saksøkte med pålegg om tilsvar, vil begge parter få informasjon og tilbud om rettsmekling. Rettsmekling forutsetter som hovedregel at begge parter samtykker til å delta.
Hvordan foregår rettsmekling?
Dersom parten er representert med advokat, møter både advokaten og parten i rettsmeklingen. Under meklingen har advokatene en mer tilbaketrukket rolle enn i vanlige rettssaker. Advokatene er med først og fremst som partenes juridiske rådgivere i rettsmeklingen, og ikke for å prosedere saken.
Rettsmekleren er vanligvis en dommer fra domstolen. Tingretten kan også oppnevne en mekler fra domstolens utvalg av rettsmeklere, eller med partenes samtykke en rettsmekler utenfor dette utvalget. Med partenes samtykke kan det også oppnevnes en hjelper for rettsmekleren.
Rettsmekleren har på forhånd lest dokumentene i saken.
Rettsmekleren bestemmer fremgangsmåten for meklingen i samråd med partene. Rettsmeklingen foregår vanligvis slik at rettsmekleren, partene og advokatene møtes til et fellesmøte. Der presenterer mekleren hvordan rettsmeklingen skal legges opp. I møtet holder vanligvis også hver part en innledning. Innledningen kan overlates til advokaten.
Etter fellesmøtet kan rettsmekleren holde særmøter med partene. Partene bestemmer selv om rettsmekleren skal formidle til motparten informasjon som kommer fram her.
Dersom partene kommer til enighet, kan forliket inngås som rettsforlik. Et rettsforlik har samme virkning som en dom i saken.
Hva skjer hvis meklingen mislykkes?
Det blir inngått forlik i 70-80 prosent av sakene som rettsmekles.
Dersom forlik ikke oppnås ved rettsmeklingen, fortsetter behandlingen ved domstolen. Da berammes hovedforhandling i saken. Ofte vil en mislykket mekling uansett forenkle den kommende hovedforhandlingen ved at en del uenigheter har blitt løst. Meklingen vil også bidra til å effektivisere saksforberedelsen til hovedforhandlingen.
Dommeren som har rettsmeklet, kan bare delta videre hvis partene ber om det. Den dommeren som eventuelt overtar saken får ikke vite hva som har kommet fram tidligere.
Hva skjer hvis forliket brytes?
Inngåelse av rettsforlik innebærer at tvisten saken er endelig avgjort. Dette forliket kan i visse tilfeller oppheves gjennom søksmål eller hvis saken gjenåpnes. Et rettsforlik pålegger noen en plikt til å foreta, unnlate eller tåle en handling. Hvis plikten ikke etterkommes innen fristen, kan den gjennomføres med tvang etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven. Tingretten følger ikke opp at plikten oppfylles, det er partene som må ta initiativ til tvangsgjennomføring.