Hva kan behandles som småkrav?

En tvist som gjelder økonomiske verdier under 250 000 kroner, kan behandles som en småkravssak. Hvis begge parter er enige om det, kan også saker med høyere tvistesum behandles på denne måten. Det samme gjelder tvister om andre ting enn penger. I begge tilfeller må også tingretten samtykke til det.

Hvilke saker kan ikke behandles som småkrav?

gruppesøksmål og foreldretvister
saker etter andre lover enn tvisteloven (skifteloven, tvangsfullbyrdelsesloven, skjønnsloven og jordskifteloven)
saker om prinsipielle spørsmål, som kan legge føringer for lignende saker i framtiden
saker om tvangsinngrep i helse- og sosialsektoren, for eksempel barnevernssaker og tvang i psykiatrien

Slik går du fram i en småkravssak

Fremgangsmåten er lik som i andre tvister:

Forsøk å bli enige - send varsel til motparten
Fortsatt uenige – send saken til forliksrådet
Uenig i forliksrådets dom – send stevning til tingretten

Hva koster det?

Saksøker må betale rettsgebyr før retten tar saken til behandling.

I småkravssaker fører ofte partene saken selv, uten å bruke advokat. Dette holder kostnadene nede.

Hver part kan som hovedregel ikke kreve mer enn 20 prosent av tvistesummen i sakskostnader, og i hovedregelen ikke over 50 000 kroner.

Sakskostnadene kan i noen tilfeller bli høyere hvis for eksemepl en part har opptrådt kritikkverdig og påført motparten unødvendige kostnader.

Tingrettens behandling av stevningen

Når tingretten mottar stevningen, undersøker vi om den oppfyller tvistelovens krav til en stevning. Hvis den ikke gjør det, blir saken avvist. Hvis stevningen oppfyller kravene, sender vi den til saksøkte med frist for å svare (gi tilsvar).

Saksøktes sender tilsvar til stevningen

Et tilsvar skal vanligvis sendes til tingretten innen tre uker. I tilsvaret skal saksøkte opplyse om saksøkerens krav godtas eller ikke, og hvilket resultat saksøkte ønsker (påstand). Saksøkte kan også møte i tingretten og gi et muntlig tilsvar.

Saksforberedelse

Dommeren i saken vil veilede partene og vurdere om saken egner seg for rettsmekling.

Hvis saken egner seg for rettsmekling, må begge parter være enige om å prøve dette. Dommeren kan bare i spesielle tilfeller beslutte mekling hvis partene ikke ønsker det.

Når partene ikke ønsker rettsmekling, eller de fortsatt er uenige etter meklingen, går saken videre til sluttbehandling. Bevis som ikke tidligere er varslet eller sendt inn, må sendes tingretten senest én uke før rettsmøtet.

Rettsmøtet

Sluttbehandlingen av saken foregår muntlig i et rettsmøte. I møtet får begge parter mulighet til å legge fram sin side av saken, føre bevis og vitner. Rettsmøtet er raskere og enklere enn en hovedforhandling. Dommeren kan beslutte skriftlig behandling hvis partene ønsker det. Rettsmøtet varer som regel ikke mer enn en halv til én dag.

Dom i saken

Tingrettens avgjørelse er klar senest tre måneder etter at stevningen kom inn, og dommen blir vanligvis avsagt innen én uke etter rettsmøtet.

Slik behandler tingretten tvisten