Varsel til motparten
Den som vil reise et søksmål (saksøkeren), må først sende et skriftlig varsel til den som skal saksøkes. Det må skje før saken kan tas videre til domstolen.
Det skriftlige varselet skal opplyse om
- kravet som kan bli fremmet
- grunnlaget for kravet
Varselet skal også oppfordre den andre parten til å ta stilling til kravet og grunnlaget for det. Innen rimelig tid må han eller hun redegjøre for sitt syn. Dette kalles et tilsvar.
I tillegg har begge parter plikt til å
- opplyse om viktige dokumenter og bevis som man er kjent med i saken
- undersøke om tvisten kan løses med god vilje fra begge parter
Hvis disse pliktene ikke blir overholdt, kan det senere få konsekvenser for fordelingen av saksomkostningene (både egne og motpartens).
Neste skritt: Forliksrådet
Hvis partene ikke blir enige på egen hånd, kan neste skritt på veien være å bringe saken inn for forliksrådet ved å sende en forliksklage. Forliksrådet innkaller dere til et rettsmøte, for å forsøke å oppnå en enighet (eller forlik). Hvis det ikke lykkes, kan forliksrådet avsi dom i saken hvis begge samtykker. Gjelder konflikten et beløp under 125 000 kroner, er det nok at én av partene ber forliksrådet om å avsi dom. Les mer om forliksrådets behandling her.
Ikke alle saker trenger å gå veien om forliksrådet. I disse tilfellene kan søksmålet reises direkte for tingretten:
- summen dere er uenige om overstiger 200 000 kroner
- begge parter får bistand av advokat
- dere har gjennomført utenrettslig mekling etter tvisteloven kapittel 7
Stevning til tingretten
Har du fått en dom i forliksrådet som du er misfornøyd med, kan du bringe den inn for tingretten for ny behandling innen én måned. Da sender du dommen til tingretten. Du må opplyse at du ønsker en overprøving, og si hva du vil ha endret og hva du mener er galt med dommen. Tingretten innhenter dokumentene fra forliksrådet.
Gjelder konflikten verdier under 250 000 kroner? Da kan saken behandles på en forenklet måte som en småkravssak. Les mer om småkrav her.
Du reiser en tvistesak direkte for tingretten ved å sende inn en stevning. Stevningen skal blant annet inneholde domstolens navn, kontaktinformasjon til parter og prosessfullmektiger, en nøyaktig beskrivelse av det som er kravet i saken, og det resultatet du ønsker (påstanden). Du må begrunne kravet både faktisk og rettslig, og fortelle hvilke bevis som du vil føre. Stevningen skal gi grunnlag for en forsvarlig behandling av saken. Den faktiske og rettslige begrunnelsen må være slik at den som blir saksøkt, kan ta stilling til kravene og forberede seg til saken. Les mer i tvisteloven § 9-2.
Det er vanligvis en advokat som setter opp stevningen. Har du ikke advokat, kan du lese mer om å føre saken din uten advokat her.
Når domstolen har mottatt stevningen, undersøker dommeren om den oppfyller kravene i tvisteloven. Hvis den ikke gjør det, blir saken avvist. Hvis den gjør det, sendes den til saksøkte, som får en frist til å svare.
Rettsgebyr
I de fleste saker må du betale gebyr for å få saken behandlet. Noen saker er fritatt for gebyr, som saker om foreldretvist, farskapssaker, visse saker etter husleieloven og stillingsvernssaker reist av arbeidstaker.
Tilsvaret
Den saksøkte får vanligvis en frist på tre uker til å sende inn tilsvaret. I tilsvaret opplyser du om du godtar kravet til saksøkte eller ikke, og hva slags resultat du ønsker av en dom (påstanden). Hvis tilsvaret ikke kommer inn til domstolen innen fristen, kan retten avsi en fraværsdom.
Har ikke saksøkte egen advokat? Det er også mulig å komme med et muntlig tilsvar ved å møte i tingretten.
Den videre planen
Når tilsvaret har kommet inn til domstolen, legger den en plan for den videre behandlingen sammen med partene. Det kan også hende at partene blir innkalt til et saksforberedende møte (eventuelt telefonmøte), blant annet for å avklare:
- er rettsmekling ønskelig?
- hvilke bevis er det i saken?
- hvordan skal bevisføringen være?
- trengs det befaring?
- er det behov for sakkyndige?
- når skal hovedforhandlingen være?
Avslutte saksforberedelsen
Før saken starter i retten, skal alle parter være godt kjent med hvilke påstander og bevis som vil bli ført under rettsmøtet. Da kan alle forberede sin sak på best mulig måte. Blir et bevis fremlagt i rettsmøtet uten at motparten er kjent med det, kan retten nekte at beviset blir ført eller utsette saken.
To uker før hovedforhandlingen skal saksforberedelsen være avsluttet. Det er vanlig at dommeren ber partene sende inn et siste sluttinnlegg, som i hovedregelen er offentlig. Det skal gi en kort oversikt over påstanden, det faktiske og rettslige grunnlaget, bevisene som skal føres og et forslag til fremdriftsplan. Se tvisteloven § 9-10.