Sivil sak med hovedforhandling - saksforberedelser
Dersom saksøkeren har en advokat, er det vanligvis advokaten som setter opp stevningen.Tvisteloven gir deg som saksøker uten advokat rett til å komme med muntlig stevning ved personlig oppmøte i tingretten. Retten vil da sette opp stevningen skriftlig. Se tvistelovens krav til hvordan en stevning skal utformes på lovdata.no. Stevningen skal gi grunnlag for en forsvarlig behandling av saken. Den faktiske og rettslige begrunnelsen må være slik at den som blir saksøkt kan ta stilling til kravene og forberede saken. Stevningen må ha en nøyaktig påstand som viser det saksøkeren ønsker dom for.
Skjema for stevning og tilsvar kan brukes av selvprosederende parter, det vil si parter som ønsker å representere seg selv og dermed ikke bruke advokat.
Etter at stevningen er kommet inn til retten, undersøker dommeren om den oppfyller kravene i loven. Hvis det ikke er tilfelle, så avvises saken. Er stevningen i tråd med kravene, sendes den til saksøkte. De saksøkte får en frist til å svare, vanligvis tre uker. Hvis saksøkte ikke godtar saksøkerens krav, må saksøkte gi uttrykk for dette i svaret. Dette kalles tilsvar. Dersom saksøkte ikke har advokat, kan han eller hun komme med et muntlig tilsvar ved å møte i tingretten. I likhet med stevningen, så bør også tilsvaret avsluttes med en påstand. Dersom saksøkte ikke kommer med tilsvar innen fristen, kan saksøkeren ha krav på at retten avsier dom i samsvar med hans påstand. Dette kalles fraværsdom.
Etter at saksøkte har kommet med tilsvaret legger tingretten en plan for videre behandling etter drøfting med partene.
Blan annet skal man avklare
- bruk av rettsmekling
- om det skal avgis skriftlige innlegg
- hvilke bevis som skal legges fram
- hvordan bevisføringen skal foregå
- om det trengs befaring
- om det er behov for sakkyndige.
- når hovedforhandlingen skal starte
Bevis og påstander legges fram på forhånd
Det er et grunnleggende prinsipp i norsk rett at partene før rettsmøtet skal være kjent med de påstander og bevis som vil bli ført under rettssaken, Dette bidrar til at alle kan forberede sin sak på best mulig måte. Dokumentbevis som legges frem først under hovedforhandlingen kan bli nektet fremlagt, eller føre til at saken må utsettes.
Avslutning av saksforberedelsen
Saksforberedelsen skal være avsluttet to uker før hovedforhandlingen. Dommeren kan bestemme at partene avgir sluttinnlegg som en del av saksforberedelsen, se tvistelovens § 9-10 på lovdata.no. Sluttinnlegget skal helst ikke være lengre enn en side. Det skal kort angi påstand, faktiske og rettslige grunnlag, samt bevisene parten vil føre. Med sluttinnlegget skal det vanligvis også følge et forslag til fremdriftsplan for hovedforhandlingen.
Sivil sak med hovedforhandling
Hovedforhandlingen er vanligvis muntlig, altså at partene møtes i rettssalen. Partene og dommeren kan imidlertid avtale at rettens avgjørelse skal treffes på grunnlag skriftlig behandling, eller i en kombinasjon mellom muntlig og skriftlig behandling.
Hvem møter i hovedforhandlingen?
I hovedforhandlingen møter partene, advokatene og dommeren. I sivile saker er det som regel én dommer, fagdommeren. Partene kan kreve at retten settes med meddommere. Hvis det er nødvendig med særlig innsikt på et fagfelt, kan retten settes med to fagkyndige meddommere.
Hva skjer i hovedforhandlingen?
Dommeren har plikt til å veilede partene underveis. Dette omfatter bistand med å klarlegge den rettslige argumentasjonen, samt utforme en påstand. Det er imidlertid partene selv sitt ansvar å innhente bevis og føre argumentasjonen.
Hovedforhandlingen starter med at dommeren presenterer seg selv, partene og advokatene. Så går han kort gjennom partenes krav og grunnlagene for disse. Denne innledningen er basert på partenes sluttinnlegg. Partene må si fra om det er noe de mener er feil med fremstillingen av saken. Dommeren går også gjennom hvilke bevis som skal føres.
Etter dette redegjør først saksøkerens advokat for saken, rettsreglene som gjelder og bevisene de skal presentere. Innledningsforedraget avsluttes med en påstand. Påstanden skal beskrive det parten ønsker at domsresultatet skal bli. Deretter får saksøktes advokat ordet til det samme, en innledning og en påstand.
Før partene gir sin forklaring, må de forsikre at de vil snakke sant. Partsforklaringen skjer ved at partens egen advokat stiller spørsmål først. Deretter kommer motpartens advokat, og til slutt dommeren. Dommeren kan også stille spørsmål underveis.
Etter dette gir vitnene forklaring, dette er en del av bevisførselen i saken. Saksøkers vitner forklarer seg først. Både advokatene og dommeren kan stille spørsmål til vitnene. For selvprosederende parter er det en fordel å forberede spørsmålene på forhånd og unngå lange spørsmål. Du skal ikke diskutere med vitnet, men stille konkrete spørsmål.
Partene kan også legges fram andre bevis, for eksempel dokumenter eller gjenstander.
Advokatene får ordet til sluttinnlegg, også kalt prosedyre. Da oppsummerer de sitt syn, hvordan sakens faktum bør forstås og hvilken løsning rettsreglene gir. Hver part kan få ordet en siste gang til korte bemerkninger.
Dommeren erklærer så forhandlingen avsluttet, partene leverer sin sakskostnadsoppgave og saken tas opp til doms.
Regler for utmåling av sakskostnader er i tvistelovens § 20-5 på lovdata.no.
Når dommen er klar
Dommen skal som hovedregel avsies innen to uker etter rettssaken er avsluttet. Dommen sendes den til advokatene, som så varsler sine klienter. Advokatene må bekrefte skriftlig at de har mottatt dommen.
For selvprosederende er det parten selv som holder innledningsforedrag og prosedyre som angitt ovenfor. Se "Føre sak uten advokat".
Hva koster det å få behandlet sin sak av domstolen?
I de fleste sakene må man betale gebyr for å få saken behandlet. Noen saker er fritatt for dette. Det gjelder blant annet saker om foreldretvist, farskapssaker, visse saker etter husleieloven og stillingsvernssaker reist av arbeidstaker.